Alle gode ting er nummer 4

Møt min nye følgesvenn:

HAR DERE SETT NOE SÅ LEKKERT??? (Ja, telefonen er ganske fin den også, da.)

Jeg har altså ikke hatt noen av de tidligere iPhonene - til tross for at jeg de siste årene har blitt ytterst glad i Apples produkter. Jeg har rett og slett ikke vært fornøyd med iPhonen! Jeg har hatt det veldig fint med min nå tre år gamle, vakre og ytterst smarte (og i sin tid SKAMdyre) Sony Ericsson P1i, og kunne nok levd godt med den enda.

Men jeg har jo hatt lyst på iPhone, da! Bare de klarte å ta til fornuften og fikse på alle de tåpelige tilkortkommenhetene som tidligere modeller har hatt, og som ærlig talt av og til var litt latterlige når man sammenlignet med konkurrentene. Og nå har de altså fikset dem, i alle fall de jeg var mest misfornøyd med. HALLELUJA i bygda. Så: AWESOMENESS.

Og her er dealen: Dette er udelt superdupert for dere som leser bloggen min! For med en iPhone vil jeg lekende lett kunne blogge on-the-go, gi korte glimt inn i hverdagen og ha en mer spontan og umiddelbar kommunikasjon med dere (jamfør forrige innlegg). Guddigudd, ja?

Ja.

Ekstremt interessant

Ed: King of Style

Jeg har bestilt nytt antrekk til min elskede Ed.

Etter at han har prestert å pådra seg sin første lille ripe i aluminiumen, har jeg endelig tatt til fornuften (dvs gjort det jeg har utsatt i flere måneder av finansielle grunner), og kjøpt et deksel til fyren. Et SeeThru Hard Shell Case fra Speck, for å være nøyaktig. Det kommer i posten om noen uker. Men inntil da, nyt synet av illustrasjonsfotoet. For ja, jeps, OH YEAH, jeg kjøpte i (limited edition-)fargen Hazard Orange. Jeg gjorde det:

Ed blir så SINNSYKT den hotteste mac'en i byen.

Min kinoredning!

Dette er den desidert mest hardtslående og tungtveiende grunnen for at jeg bør få meg en iPhone (og du også, Synnøve):

RUNPEE.COM!!!

HAHAHA!! En tvers gjennom genial iPhoneapplikasjon som har oversikt over filmene som går på kino for tiden og kan si fra når i filmen du bør gå på do hvis du vil gå glipp av minst mulig. PERFEKT!!!!

D-dagen

I morgen er en ekstremt viktig dag. 4. juni, venner, merk deg datoen. For da blir verden forandret.

FOR DA KOMMER THE SIMS 3 UT I NORGE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Oh the joy.com!!!

 

GEEK og stolt av det

Flere av folka i denne videoen er blant dem jeg beundrer mest i nymediaverdenen. Jeg har for eksempel lenge lest bloggene til både David Karp (Tumblr-hjernen) og Julia Allison (selvpromoteringsdronningen), sett på webshowene til Gary Vaynerchuk og Marina Orlova, og de fleste har vel hørt om Facebook? Randi Zuckerberg er søstra til Mark Zuckerberg, som lagde fjesboka, og jobber som markedsutviklingssjef der nå. For å nevne noen. Så jeg fikk bare lyst til å si:

Hei, jeg er en GEEK, og STOLT av det!

Og apropos: Familiebesøk med tett program fører forståelig nok til neglisjering av bloggen. Men nå er de blodsbundne fuglene fløyet, og jeg mistenker at jeg kommer sterkere tilbake med blogging fra...eh, om noen timer. Når jeg står opp. For da skal jeg begynne med pensumlesing igjen...

Om digitale lesebrett og medielangtfremitiden

Først av alt: Beklager til dere som synes dette er kjedelig: Ikke gidd å lese hvis det gjelder deg. Jeg er bare litt vel interessert i nymedia, web 2.0 etc, så jeg har litt å si...

(Oppdatering 12.05.09: Du kan lese Jan Omdahls forholdsvis interessante kommentar om Kindle DX på Dagbladet.no HER. Han peker på mye av det samme som jeg har gjort under her, bare at han er nesten en uke senere ute...)

Jeg er ytterst gira på disse nye digitale lesebrettene som har begynt å komme nå, blant annet fra Amazon (bare i Amerika, vel å merke). Spesielt nå som de har begynt å ta innover seg at ting må samkjøres og integreres, og tilrettelegges for flere ting på en gang. Sånn som den større utgaven av Kindle tilrettelagt for lesing av aviser (norsk artikkel på DB HER), som Amazon nå har annonsert at er underveis.

Ytterst gira. Megapsyked, om du vil.

Men jeg tror ærlig talt ikke at de kan redde avisbransjen. Ikke alene. Og definitivt ikke i sin nåværende form.

Mediaverdenen er inne i en gedigen forvandling. Konsumervanene forandrer seg, og ikke minst: Kunden er mer i fokus enn noensinne. Og forventer å være i fokus. Jeg kan egentlig oppsummere hvordan jeg forventer at medievanene kommer til å bli i fremtiden, eller fremtidens konsumerkrav, om du vil, i to ord på engelsk (eller noen flere på norsk): Anywhere, anytime. Hvor som helst, når som helst. Tilgjengelig når det passer meg, kunden.

Derfor er for eksempel TV et format som er dømt til å tape hvis det ikke forandrer seg. Aktuelle nyhetssendinger, breaking news, har fremdeles leverett som liveformat. Men dybdedokumentarer, underholdningsprogram (bortsett fra interaktive konkurranser med publikumsstemming osv, så klart) og tv-serier kan ikke forvente at de kan diktere våre individuelle timeplaner i fremtiden. Internettet har forandret forbrukervaner. Det er en mulighet, ikke en katastrofe.

Nett-tv og boxee.tv er indikasjoner på hvordan ting bør være i fremtiden. Vi velger selv når vi vil se ting: Når vi har tid. Denslags brukervennlighet er positivt for alle. Flere vil som et sluttresultat se programmene, bare over litt lenger tid. Den største forandringen vil være at de som kjøper reklameplass vil basere seg mer utelukkende på målgruppe, og knytte seg opp mot programmer som appellerer til den målgruppen, uten hensyn til sendetidspunkt.

Videre tror jeg media vil måtte basere seg på multiplattform mye mer enn tidligere. Medieselskap vil i mindre grad være basert på format, av typen "vi er først og fremst et tv-selskap", eller "vårt hovedfokus er kvalitetsjournalistikk og dyptpløyende artikler". Derimot vil hovedfokuset være på image. Et merkenavn vil være kjent for en type stoff, for eksempel aktualitet med fokus på økonomi. Eller sladder - fokus på amerikansk underholdningsindustri. Eller europeisk sport. Eller natur og miljø. Eller mote - spesielt kjent for å sette fokus på undergrunntrender og -designere. Merkenavnet vil så være kvalitetsmerket som sier hva forbrukeren kan forvente av forskjellige medieformer som alle bærer dette merket - og som vil være tilgjengelige gjennom en felles merkeportal på nettet. (Dette er selvsagt sett i et langt perspektiv).

Tilbake til lesebrettene. For som sagt: Anywhere. Anytime. Hovedforskjellen på en bærbar datamaskin og et lesebrett med hensyn til å rettferdiggjøre lesebrettets eksistens (bortsett fra vekt) er leseopplevelsen. Et lesebrett har ikke baklys, og bruker en type digitalt blekk som gjør opplevelsen mer som å lese på papir, noe som er mindre slitsomt for øynene. Det er en stor fordel. Men jeg tror ærlig talt ikke den store revolusjonen kommer før disse to konseptene samkjøres. Det bør være mulig å kunne veksle mellom lesebrettkvaliteten for å få en god leseopplevelse, og et mer tradisjonelt digitalt miljø for internettbruk, på samme dings. Man bør kunne plugge i øreplugger og se en multimediefremvisning med lyd og bilder/film (uten at skjermkvaliteten dermed trenger å være god nok til å se hele filmer etc).

Dessuten burde et lesebrett i fremtiden kunne brettes (høres sprøtt ut? Neida, det er mulig. Etter hvert). Aviser/magasiner/etc bør ha en intuitiv og fornuftig forside/menysystem, husk på at i motsetning til en papirutgave kan man ikke bare flagre gjennom sidene, gripe tak i flere ark om gangen og navigere på samme måte som vi er vant til med dagens aviser og bøker. Dessuten bør man kunne navigere omkring med en funksjonalitet som minner om Microsofts nye bord-pcer.

ETTER HVERT, altså. Dette er snakk om langtidsvisjoner. Jeg bare sier at det kreves mye før det digitale helt rettferdiggjør utdradering av papirformatet.

Forresten planlegger Amazon å ha en rekke skolebøker osv på lesebrettet sitt. Det er det dummeste jeg har hørt. No offence. Men for at verdens studenter skal omfavne et digitalt konsept for denslags bruk, må en ganske essensiell funksjon komme først: NOTERING. FOR HÅND. I BOKA/I TEKSTEN.* Ikke med et keitete tastatur, markering av tekst og deretter farging av bakgrunnsfarge osv. Det er for lite intuitivt. Før det dukker opp digitale penner og markeringstusjer som du holder fysisk i hånden og bruker fritt på brettet, kan jeg nesten garantere at det er dødfødt. For leksikon og ordbøker kan det kanskje funke, men ikke pensumbøker.

Konklusjon: Lesebrettene er fremdeles for klumpete og har for få funksjoner. De har vært prøvd før, og feilet, men forhåpentligvis begynner funksjonaliteten nå å nå et nivå som er brukbart for enkelte. Det er tross alt praktisk å slippe vekta av fire romaner i bagasjen for en 2 ukers charterferie. Men for at de skal forandre medielandskapet og forbrukervanene, mangler det foreløpig mye. Samtidig må jo ny teknologi nødvendigvis gjennom en barndom før den blir fullvoksen, og jeg tror dette er et viktig og riktig steg på veien. Og jeg GLEDER meg til å se neste steg i utviklingen.

(Jaså, du synes kanskje at jeg har litt VEL langstrakte og futuristiske fremtidsvisjoner? Litt på grensen til science fiction, liksom? Fordelen med å være ung, folkens, både i liv, politikk, media og annet, er at man har tid til å tenke langsiktig. Veldig langsiktig. Og så er det jo gøy å drømme litt også, da...)

Du kan lese en ganske god analyse av det nye Kindle-brettet hos Wired. Jeg er ikke enig i alt, men en del.

(Sorry at dette ble noe helt bort i natta langt. Jeg har engasjement, i det minste. Hehe...)

* Joda, jeg vet at mange ikke noterer i boka, men eventuelt bare i en notatbok. Personlig gjør jeg begge deler. Men jeg mistenker at majoriteten av studenter foretrekker å ha denne muligheten. Det gjør jo blant annet skumlesing mye mer effektivt.

Pirate Bay-dommen

DETTE er bra. Veldig bra.

Det hjelper ikke at en av bakmennene, Peter Sunde, sier at:

"Du kan ikke lage lover mot sosial oppførsel, lovene burde heller tilrettelegges for endring i sosial oppførsel. En god måte å endre dette på, er å stemme på kandidater som vil endre på lovene."

For det er ikke greit å bryte loven. Uansett - med mindre det er snakk om å sikre grunnleggende menneskerettigheter. Hvis en lov er gammeldags og utdatert, så er det likevel ikke ok å bryte den i flokk helt til myndighetene tvinges til å forandre den. Sorry. Det er ikke sånn et demokrati, en rettsstat, fungerer. Og jeg tror på rettsstaten.

Hvis du vil ha forandring, så jobber du hardt for å skape forandring. I lovverket. Sånn at du ikke trenger å bryte loven. For hva med alle oss andre som faktisk respekterer den? Og hvor latterlig er det å hevde at sosiale mønstre forandrer seg, derfor må verdens ledere legge til rette for andre måter å gi artistene betaling for sitt arbeid - fordi du stjeler? Bidra heller til å lage de andre betalingsmåtene - FØR du faktisk oppfører deg som om de er der! De eksisterer ikke foreløpig, ergo stjeler du.

Så enkelt.

PS: Nå er det jo noen som vil hevde at det ikke er Pirate Bay som er de egentlige lovbryterne, men de faktiske fildelerne. Og dermed kommer vi nå til å ende opp med at Google kan bli saksøkt, siden de gjennom sin søkefunksjon, på samme måte som Pirate Bay, gir folk muligheten til å finne frem til ting å laste ned. Det vil jeg kommentere med et aldri så lite bilde:

Man kan ikke holde noen som bygger en bro ansvarlig for at enkelte hopper utfor og begår selvmord. Men man kan definitivt holde noen ansvarlig hvis de setter opp et stupebrett på kanten av broen og snakker varmt til alle de møter om å hoppe utfor for å ta sitt eget liv. Da blir det jo medvirkning til drap, eller aktiv dødshjelp, eller noe i den duren.

Men selv om brobyggerne ikke kan holdes ansvarlig for alt, må man kunne kreve at de setter opp solide, høye rekkverk på broen. Det er bare normalt medborger-ansvar.

Noen som tok bildet...?

Fremtiden er kuuul, ass!

DETTE er kult. Og fordi jeg følger dem på Twitter allerede, fikk jeg det med meg på direkten, istedenfor å lese det på dagbladet.no etterpå...

Begynn å twittre, folkens!