Time out (of the country)

Åja. Forresten.

For et par uker siden, etter et par uker med 12-timers skoledager, belønnet jeg meg selv med å dra hit:

Luksus

Jeg kan ikke noe for det. Selv om jeg flyr ofte, dette er vel sånn ca tyvende turen min hittil i år, er det å fly fremdeles forbundet med luksus i mine øyne. Eller i hvert fall med en litt småglamorøs livsstil - og spesielt da når jeg flyr med tradisjonelle flyselskap som SAS, som fremdeles holder på servicen. (ja, jeg vet jeg høres ut som om jeg lever i 1950...)

Så jeg klarer ikke å motstå fristelsen til å kjøpe noen av favorittbladene mine når jeg er på flyplasser... I dag: Wired og Monocle. Sweet!!! Spesielt når de akkompagneres av en brie-bacon-tranebærgelé-baguette og kaffe til brunsj. Diiiiigg torsdag!

...Så, åssen er derestorsdag'a??

Greetings from Paradise

Sommerjobbingen er endelig over for både meg og søstern (HALLLLLLLLELUJAAAAAAAA for mitt vedkommende, i alle fall), og mens stakkars Bert måtte dra rett til Stavanger for å begynne sitt liv som BI-student og etter hvert bli en racer på internasjonal markedsføring, rekker jeg et par dager til med fryd og gammen og for en gangs skyld skikkelig feriefølelse før hverdagen innhenter meg.

OG FORØVRIG FOR EN GANGS SKYLD SKIKKELIG FERIEVÆR OGSÅ!!! <sarkasme>Takk, Norge, for århundrets sommer.</sarkasme> T____T

Så, peeps, I bring you: PARADISE*! (*Også kjent som Hakallestranda, Vanylven kommune.)

Vi stakk på båttur:

Og det var slettes ikke verst!:

Det samme sa mamma, mens den ultramilde brisen gjorde frisyren hennes ekstra kul:

Men pappa sa ingenting, bortsett fra å juble, for han fikk makrell:

Som mamma tok bilde av:

Og jeg besteg et lite fjell. Det vil si, jeg besteg Rognholmen*, som var på størrelse med en ert og kunne ha vært hjem til max 5 sauer før i tida. Den ligger bak Storholmen, og er altså langt mindre enn nevnte storhet: (* I den Kragsetske mentale geografi kjent under navnet "Grastoppen". Så får kart bare være kart.)

Det andre som skjedde på toppen av Rognholmen, rent bortsett fra bestigningen og den påfølgende jublingen, var at jeg blottstilte det faktum at mamma lager altfor god mat i altfor rikt monn. Derfor, inntil jeg får kommet meg tilbake til hovedstaden og satt igang en asketisk livsstil, la meg avslutte med litt balsam til dine nå såre øyeepler:

FRED I SINNET dått komm.

Glimt fra Færøyene #1

Vi møtte et søtt lam. Trodde vi.

Det smakte til og med på fingeren min! Koselig.

Men det var ikke bare et lam! NEI! Det var en aspirerende supersau! SuperLam! SUUUUUPERLAM!!!!!!!

Færøyene. Home of the Heroes.

Glow in the Faroe Islands

Glow, the Faroe Islands Edition from Narve on Vimeo.

FÆRØYENE

Jeg er på Færøyene. The Faroe Islands. Føroyar. Her er det vakkert og vent.

Vi er her i anledning bestens åttiårsdag, siden han bodde her (dvs i Klaksvik, den nest største byen, hvor vi også bor nå) under krigen. Greit da, at vi har venner her som driver et hotell!

MEN! For å komme hit måtte vi ta intet mindre enn TRE fly. Heidundrande tid. Når jeg har kommet meg trygt hjem igjen om en uke, vil jeg ha foretatt intet mindre enn 17 flyturer siden nyttår. Jeg syns den kofferten min begynner å bevise sin grenseløse trofasthet nå.

I går, halvveis på reisa, var vi innom Kastrup i København. Og SÅ KLART, fordi det er en regel når man er i utlandet:

AAAAAAAAAAAAAAaaaaaaaaaaaaaaahhhhHHHHHHHHH!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Vakkert!!!!!!!!

Og, øh, ja, godt også, for så vidt. Vanlig kaffe frappuccino, forresten, for flyplassen var BOILING.

Men til saken. Føroyar. Det er så himla vakkert her. Så det vi i bunn og grunn driver med her disse dagene er å se oss rundt. Suge det inn. Ta til oss skjønnheten. Ta bilder av oss selv, med andre ord.

La meg få gi dere et ørlite glimt på tampen: Nyt utsikten fra HOTELLROMMET vårt (dvs fetter Martins og mitt) (og vær vennlig å overse totalt at det huset i midten der har skjevt tak, jeg bare limte sammen to bilder og gidder ikke dille for å snu det ene og streve med å få det riktig og alt det der, så DEAL WITH IT):

Helt grei utsikt, liksom.

Sommermigrasjon

Madstreet har forflyttet seg for sesongen.

HOME SWEET HOME, Å SKJØNNE VAKRE VENE HEIMEN I SJEL OG SINN!!!!!

Selv om... Oslo. Vakker på mang et vis. Praktisk. Værmessig stabilt. Basen mesteparten av året. Urbanitetens oase i vårt fedreland. Og deilige, rolige, grønne og sentrale Fagerborg. Det blir jo et lite savn.

Men FEAR NOT, fair readers. Du kan ta gutten ut av det urbane, men ikke det urbane ut av guttekroppen, som de sier. For ikke å snakke om narsissismen. I give you, reiseantrekket:

Og for å sette prikken på den urbane i'en, reiselektyren:

AH! Mine to favorittmagasiner på jorda! Ikke ueffent.

City of the Eels, ye be warned. The Nate haz returneth.

Og prisen for årets mest geniale markedsføring går til ISLAND!

Tenk om prisen var en statuett i ekte gull og ikke bare ære og berømmelse i Madstreet. Da kunne de solgt den og betalt ned på gjelda. Men akk. Neida. Dette er alt de får.

Men serr. HVOR er de discodansende budeiene i de norske fjordene, liksom? HALLO, viral er jo liksom veien å gå nå til dags!

Til saken: Det du nå skal til å se er genialt. Ta det innover deg. Værs'go:

Inspired by Iceland Video from Inspired By Iceland on Vimeo.

Jeg vil til Island. Du ser den? Men enn så lenge får jeg vel ta til takke med Færøyene i sommer. Det er ikke så aller verst det heller, da.

"Kypern"

Siden 1. mars har jeg blogga a grand total of 7 innlegg. Det er en smule krise. Jeg skulle gjerne skyldt ene og alene på eksamensstress, men til tross for at jeg har følt litt på det mesteparten av semesteret, kan jeg ikke egentlig bruke det som unnskyldning. Som noe av unnskyldningen, riktignok, men det holder ikke. Så la oss heller si at jeg har vært litt bloggedaff.

Og snakker om daff! La meg fortelle om en av de potensielt daffeste ukene i mitt liv, i alle fall siden den gangen på barneskolen da jeg fikk hjernerystelse og ikke kunne se på tv eller bevege meg lenger enn ut i hagen hele uka.

For et par-tre uker før første eksamen, nærmere bestemt i slutten av april, satte jeg meg på et fly. Ikke alene, selvsagt, vi var fire stykker. I et schwææært fly fra Thomas Cook Airlines. Hvor vi skulle?

Kypros. Eller Kypern, som den grundig kyprosbereiste bestemora til ei i følget kaller plassen.

Så du lurer kanskje på hvem reisefølget var? La oss få det overstått like godt først som sist. Det var denne hyggelige karen:

Og denne flotte rypa:

 

Eh. Jeg mener:



Og så flotte rype nummer 2:

Så for å si det enkelt: Utgangspunktet for turen var ikke så altfor verst.

Ååååh jaaaa!!! Og så var Jan Eggum m/familie med oss!:

ROFL, som kidsa sier.

Og ting ble ikke verre av at vi ble tilbudt billig oppgradering (vi reiste uspesifisert, og fikk egentlig et 3-stjerners sentrumshotell i en middels stor by) til Sunwing Resort Sandy Bay, Vings 4+-stjerners familieresort i Aiya Napa:

(NEIMEN OISANN DER DUKKA VISST JAN EGGUM OPP IGJEN!!!! Legg merke til Hawaiiskjorta. Han har mange. Faktisk har han ikke annet.)

Her er leilighetene våre, to hus tett i tett:

Så ja du leste riktig for litt siden: Aiya Napa. Festeplass nummer én. Men festa vi? Tja. Altså, vi gjorde generelt sett lite. Så vi fant aldri Aiya Napa. Eller, jeg tror kanskje jeg så byen fra en høyde ved stranda en dag. Men den var hele 3 km unna hotellet. Vi gikk aldri lenger enn 500 meter utafor porten...

Istedenfor gjorde vi 5 ting:

• Vi sov
• Vi spiste
• Vi trena*
• Vi bada
• Vi lå som grunnstøtte slakt i solsteiken

(*ÅJA for på resorter av dette kaliberet har de treningssenter i forbindelse med spaavdelingen! Så vi meldte oss inn der, vi.)

Noen dager lå vi på stranda, Sandy Bay:

Andre dager ved bassenget:

Noen dager lekte jeg seriøs student:

Men det varte aldri særlig lenge, så istedenfor leste jeg:

 

Og det var veldig fint. Og så spiste vi veldig godt! Frokost på terrassen hver dag:

Og én middag på terrassen fordi vi ikke følte vi kunne ta oss råd til å spise ute hver kveld:


(Menyen var baconomelett, rundstykke og superdigg salat med bacon og fetaost. SVINGODT, bokstavelig talt.) Men som oftest ble det utemiddag, og da gikk det for min del flerfoldige ganger i Moussaka, som er SÅ ALDELES HIMMELSK AT JEG FÅR ÅNDENØD I UNDERLIVET AV TANKEN. Hanna syntes det smakte grusomt. Stakkars. Ikke alle kan ha like god smak som meg!

Men vi spiste andre ting også. Som pizza, tzatziki, fish&chips, kinamat og diverse annet.

Og ellers bare levde vi livet i sakte film. Det er ikke så altfor verst når eksamen ligger og ulmer i horisonten. Det var en god start på puggeperioden, for å si det sånn. Til tross for at det kom litt regn den ene dagen. Det taklet vi lett:

Ja... Det var vel egentlig det? Det holder i alle fall for ett innlegg, dette her.

Eeeeforresten! Jeg fant meg noe NAMMENAM som jeg må nevne! Det vil si, sannsynligvis hadde du spydd. For det var veeeeldig søtt. Og gult. Det var BANANMELK!!! Altså ikke som soyamelk, men som smaksatt melk. Og den var, tja, hva er ordet? GØY!

Jah... Så dro vi hjem igjen, da. Og det var det visst ikke fullt så mange som ville, så vi hadde veldig god plass og lå og slanget oss hele veien hjem:

Og da avrunder vi dette innlegget, folkens. Med en siste ting. Men bare klikk deg videre hvis du tror du tåler det, ellers passer det fint å avslutte her. Så dere med svake hjerter kan surfe videre på verdsveven nå.

Bartz!

Så i det siste har jeg satt alle kluter sammen til et seil for å få mest mulig vind i seilduken sånn at jeg blir ferdig med en hel masse før påske og dermed kan nyte en storslagen, heidundrende påskeferie. Det var en noget lang setning.

Så derfor har jeg, som dere kanskje har notert dere, neglisjert this here little blog. Oui?

Men nå skal jeg fortelle dere om da jeg for sånn ca to uker siden besøkte City Of Mustaches, aka Nidaros.

Først og fremst: Vi så, tragisk nok, knapt snurten av leppedun!

Men vi så masse anna flott, og hadde det generelt festlig. Hvem, spør du? WELL, mich og Zynnove aka Åsta aka Glynnis Gørr og Hannderresi Marie aka Magda aka Doris Ultra, zu klaar!

Jeg tok skammelig få bilder. MEN:

Vi spiste middag 74 meter over bakken som ekte turister i Tyholttårnet:

Og så så vi Alice in Wonderland i 3D på Prinsen Kino! FLOTTE GREIER:

Og såååå spiste vi Bolivias nasjonalrett i form av en så å si identisk chilensk rett på den FABELAKTIGE chilenske restauranten Matute, som sterkt anbefales for alle:

Yumyumyum!

Ellers gjorde vi følgende:

• Gikk en lang og kald, men ytterst trivelig spasertur
• Besøkte FABRIKKUTSALGET TIL NIDAR OH FRYD OCH GAMMEN!!!!! Jeg kjøpte følgende: 1 stk Bocca, 1 stk marsipangris med sjokoladetrekk, 4 stk Extra drops. Slo meg løs, med andre ord.
• Shoppa i bruktbutikk. WE'LL GET BACK TO THAT LATER.
• Lagde fiskemiddag.
• Drakk VERDENS BESTE (ca. Trondheims beste, i alle fall) sjokoladebanan-milkshake på det ultrakule etablissementet Pair-a-dice, en gjennomført 50-tallsdiner, komplett med både betjening og klientell i hovedsakelig femtitallshår og ditto klær. For ikke å nevne de grenseløst flotte toalettene, hver bås innredet etter sitt eget tiår. Finfine greier. Og ja, milkshaken var av type blodproppinduserende, i høye milkshakestettglass, med mengder av krem, tuttifruttistrøssel og en kirsebær som var sukra herfra til Afrikas horn. HEAVEN. Anbefalt for alle som ikke er melkeallergikere.
• Lå i en haug og spiste snop mens vi så på 21 Jump Street, Pirates of the Caribbean og Two Fat Ladies.

Åja. Og så fikk jeg med meg en bursdagsgave, for HEIHEI jeg har bursdag om ganzke nøyaktig en måned! Jeg ønsker meg verdensfred (HARRHARRHARRHARRHÅHÅHÅHÅHÅHOOOOOO!!!!! *eg døyr*). Gaven har jeg allerede åpnet, for jeg var fullstendig inneforstått med hva den inneholdt, og kunne ikke vente:

Du vet kanskje ikke hvem the Two Fat Ladies er? Å, de er ingen ringere enn verdens BESTE tv-kokker GJENNOM UNIVERSETS HISTORIE. Vent, de fortjener selvsagt FEITE BOKSTAVER (togduan?).

Så om noen lurte, da, så går sjargongen i heimen nå along the lines of "more lard", "rrrreally GOOD bacon", "LOVELY", "that looks MARVELLOUS", "you simply cannot get enough prunes", "and just a few anchovies and we're done". Jadda, kvaliTET.