Om musikk, kultur, mat og drikke, litteratur og trender, popkultur og kpop, gleder, tanker og livets glade dager, skrevet av litteraturstudent, kulturjournalist og selverklært gledesspreder Narve Kragset Nystøyl. Som er en gledesspreder.
Rettere sagt, trykk på den linken, og les siste avsnitt av artikkelen. Skjebnen innhenter meg. Lykken står den fromme bi. Bien suser. Det suser i serken. Å FOR EN POTENSIELL JORDEPARADISISK TILSTAND!!!
Folkens. Sorry. Jeg har ikke akkurat vært en travel blogger de siste par ukene - grunnen er IKKE, som enkelte vet at bloggtørke her i gården kan være et symptom på, at livet er hardt og brutalt og jeg står til knærne i problemer. Eller'no. Så frykt ikke. Men jeg står til knærne i ting å gjøre da! Ergo overskriften: Livet er ____ _ _______ for tiden.
Men kort fortalt:
Skolemessig sett: Jeg har skrevet et par oppgaver, lest en hel bråte med sider, hatt en flervalgsprøve og litt sånn småsnacks.
Livsmessig sett: Jeg har vært i Tromsø. Det var kaldt. Vi så noen seler. Men ikke nordlys. Selene var innendørs. Og nå er det kaldt i Oslo også. Ingen seler, da. Og så har jeg vært forsanger på Frontline 2010, som var SUPERAWESOME og veldig kjekt og fint, om enn litt slitsomt for stemmen, og for psyken de første møtene da lyden var så aldeles på bærtur at hverken folk i salen eller (minst like viktig) vi sjøl hørte oss. Så om du hørte/så på de første møtene på nett og jeg sang noe aldeles grusomt og ødela trommehinnene og sjelsroa di (jeg aner ikke, virkelig ikke. Jeg hørte som sagt ingenting) så beklager jeg dypt. Men Frontline var altså awesome. Misjon, folkens, er awesome (håper ingen skumle venstreradikale eller noe sånt leser dette).
Mennnnnneeeeeeh.
Så altså.
Hvis du tror at jeg er i ferd med å gjenoppta bloggemaratoneringen min akkurat nå, må jeg nok skuffe deg grovt. Muahahahahahaaaaasorry. For jeg oppdaga plutselig at det bare er TO UKER TIL FØRSTE EKSAMEN Å GRU OG HENDELSE I ÅREFORKALKNINGSLAND!!!! Ha meg tilgitt. Og så SNØR DET. La livet passere i revy, dette er ondskap på høyt nivå. Så, eh, jeg blir nok litt opptatt den neste måneden også. Kanskje kommer det en og annen oppdatering? Hvem vet. Men jeg kommer uansett sterkere tilbake når juleferien setter inn 13. desember!
Inntil videre, kos deg med det VIKTIGSTE SOM HAR SKJEDD DEN SISTE TIDEN: SNSD (So Nyuh Shi Dae / Girls' Generation), som har vært ultrabizzi og nettopp lansert to singler i Japan og holdt et par-tre konserter osv osv, tok likesågodt helt plutselig og annonserte en overraskelsesutgivelse av et splitter nytt koreansk minialbum med singel for et par uker siden! Midt i Japanlanseringen, liksom. Så de pendler mellom å promotere to forskjellige singler i to forskjellige land for tida. Flott det. UANSETT. Singelen heter Hoot, den kom ut for to uker siden, ligger på førsteplass på alle slags salgslister og er akkompagnert av et lekkert nytt retro-image. Du er herved oppfordret til å sjekke ut liveopptredenene fra musikkshow som Music Bank, Music Core og Inkagayo, og et par fra noen awards shows og veldedighetskonserter, på Youtube. Og jeg starter festen ved å servere dere musikkvideoen, så NYT!:
Sidenote: Fyren i story-delen er Choi Siwon, medlem av Super Junior (gigaboybandet under samme label som SNSD, og på mange vis den "mannlige" versjonen av SNSD). Han er ytterst kristelig av seg, i likhet med flere av SNSD-medlemmene, som jeg har snakket om før. Og han har både skrevet en sang og sunget en låt på den nye CCM-utgivelsen til 3rd Wave - en greie som er helt fantastisk, og som jeg sikkert kommer til å gå nærmere inn på senere en gang, når jeg tar meg tid. Gled dere. Det er inspirerende.
Først av alt: BEKLAGER. Dette er sannsynligvis ikke interessant for noen av dere overhodet, men siden dette er min blogg og eksisterer ene og alene for min gledes skyld, så får dere bare bære over med meg. For jeg trenger å ha et sted å prate om dette. Og siden jeg er den eneste jeg kjenner som bryr seg, må jeg prate om det med meg selv. Da er det greit å ha en blogg. Det gjør meg litt mindre schizofren, liksom.
Så, altså... Dere trenger faktisk ikke lese videre. Bare slutt. Dette er bare for meg selv. THIS IS WHEN I FINALLY REVEAL THE DEPTHS OF MY FANBOYNESS. Snakkes!
Ok, til saken.
Min kjære favorittkpop-gruppe (aka min fremtidige kone + hennes 8 forlovere) SNSD (So Nyuh Shi Dae / Girls' Generation internasjonalt, eller Shōjo Jidai, som de nå kalles i Japan) lanseres som jeg allerede har nevnt i Japan for tiden. ÅHGÅRDETAAAAANÅVÆRESÅHELDIGESOMJAPANERNEERAKKURATNÅÅÅ???(åjamankunnejoboddiSør-Koreaforresten)
Først ga de ut Genie, min yndlings-SNSD-sang, på japansk, med ny, HOT video. Det har gått særdeles bra hittil, de ligger på 6. plass på Oricon månedslisten, som er veldig imponerende. De er også nominert til en pris for årets artist, riktignok sammen med en hel bråte andre artister, men dog. Og så har de opptrådt på en stor prisutdelingsgreie, der de visstnok fikk stor oppmerksomhet, og var de eneste artistene som så å si hele crewet kom ut fra backstage for å se. Og så holdt de jo selvsagt lanseringskonserten sin, som måtte holdes tre ganger på rad for til sammen 20 000 folk. Jadda, de får det til.
Så... Om et par uker kommer neste singel. Det er atter en gang en av deres tidligere hits, bare på japansk. Denne gang: Gee! Og folkens, dette er viktig, for Gee er fremdeles den allerallerstørste hiten deres, slo an i hele Asia og toppet listene i flere land, selv om den var på koreansk - og det var med "the Gee craze" at de virkelig slo gjennom som en av de største, viktigste og mest populære artistene i Sør-Korea. De er fremdeles sjokkerende universelt elsket, og digges av alt fra tenåringer til besteforeldre av begge kjønn.
SM Entertainment, som står bak gruppa, håper nok på en ny Gee-bølge i Japan, og det er også nå de virkelig skal sette inn støtet og være på en masse tv-show og sånn. Gee burde i utgangspunktet passe perfekt i Japan, for selv om Genie, med sin litt modnere, mørkere stil, hjalp dem med å gjøre seg bemerket ved at de skilte seg litt ut fra den typiske jpop-ultracuteness-stilen, er nok Gee mer i den retninga som selger best i Japan. Kawaii!!!! som japanjentene vil si.
Og i dag kom musikkvideoen til den nye japanversjonen!!!!
AAAAAAAAAAAAH!!!!!!!!!! Kawaii er ordet, så sinnsykt. Og fremdeles hot, da, så klart.
Og det er den som er grunnen til at jeg overhodet sitter her og skriver til ingen av dere om noe ingen av dere som, som vi alle vet, ikke har gidda å lese så langt, bryr dere om. For jeg har behov for å kommentere den. Men først skal dere få herligheten, den originale koreanske versjonen fra januar 2009 øverst og så den rykende ferske japanversjonen under:
For å gjøre dette enklere for meg selv, skal jeg rett og slett ta det i punkter! Yes, here goes:
La meg ta det mest opplagte først: De blir jo bare hottere for hver dag som går.
HOLY HOTNESS Yoona (fremtidig kone), altså!
Veldig morsomt at Tiffany, amerikansk-koreaneren som ikke en gang var helt flytende i koreansk da de ble lansert for tre år siden, nå har fått enda en nasjonalitet, på en måte: Hun er den av dem som har blitt gitt definitivt mest Japan-kawaii-lolita-stil til Japanlanseringen. HÅRET! Huhu og hei Nippon, liksom.
Litt skuffende enkel løsning å kjøre NØYAKTIG samme konsept på den nye musikkvideoen!
Men til gjengjeld SYKT mye bedre laget versjon!
ULTRAHUMOR at de ATTER en gang har brukt "bullet time"/"slow-mo"-effekt (sånn at bildet fryser mens kameraet går rundt/gjennom det). SM skaffet seg utstyr for å filme denslags for ikke så lenge siden, og har siden da brukt det i musikkvideoene til både SHINee's "Lucifer", BoAs "Hurricane Venus" og japanversjonen av "Genie". Må få brukt investeringen litt, vettu!
En veldig negativ ting er at det er tydelig at jentene har syykt mye å gjøre for tida. Selv om de ser veldig opplagte ut her, og virker generelt gira for tida, så ser man at dansingen her ikke er fullt så "på" og presis som ellers.
Og det er også tydelig at ikke alle er helt komfortable med å synge på japansk enda. Noen av dem sliter med å lipsync'e til og med på solopartiene, selv om uttalen nok er god på lydsporet. Spesielt dårlig at de knapt viser at Yuri synger på solopartiet hennes!
OG WHAT IS UPPP med at alle plutselig synger i det samme ultrakawaii-lyse tonefallet? Man hører jo ikke forskjell lenger! Hvor er Taeyeons intense vokal, Jessicas lysere og spissere, Sunnys ultralyse, Yuris hese, Tiffanys forførende, Seohyuns modne osv? Individualiteten er jo halve opplevelsen!
MEN! Tilbake til det positive: FANTASTICSUPERAWESOME når de først har beholdt konseptet, at de faktisk har tatt den helt ut, og fremdeles har Minho (fra SHINee, en annen av SMs grupper, som debuterte en stund etter SNSD) som butikkansatt! De putter til og med på ham klærne fra den første videoen - komplett med nøkkelbånd rundt halsen - i et par sekunder. Kuuuult. Denslags detaljfokus, og ikke minst fokus på de tette og nesten søskenaktige båndene i "SMe-familien", er morsomt at de spiller på, selv når ikke japanerne vet hvem det er.
Ok, det var vel mer enn nok alt. Hvis du faktisk har lest helt hit, til tross for advarslene: Du er syyyyk i hodet. Vi bør være venner. Hvis ikke bør vi bli det.
AND ON ANOTHER (sort of) NOTE:
Tillat meg å bli en smule dønn seriøs helt på tampen (mulig jeg bør gjenta dette senere siden nok ingen leser dette):
Dette er til de av dere som leser bloggen min som er kristne. Så er det sagt med en gang...
Japan er jo et misjonsland, blant annet har NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband), som jeg jobber i, flere misjonærer som driver arbeid der. Og siden jeg har vært i Japan ligger det landet, spesielt som misjonsland, mitt hjerte nær.
Sør-Korea, derimot, er ikke et misjonsland. Det er faktisk det landet i verden som, sammen med USA, sender ut flest misjonærer. Det betyr på ingen måte at alle koreanere er kristne, men kristendommen står sterkt der og er en av flere store tros- og livssynsretninger i landet.
Nåh. Til poenget. I SNSD er flere av medlemmene kristne. Det er ikke heeelt klart hvor mange av dem, men det er i alle fall sikkert at Tiffany, Sooyoung, Hyoyeon og Yoona er relativt aktive kristne, og blant annet går i en bibelgruppe med flere andre store unge pop/skuespiller/tv-stjerner, som samles med jevne mellomrom for å holde fokuset på rett plass. Spesielt er Tiffany og til dels Sooyoung veldig åpne og ærlige om, og bevisste på, troa si, og snakker ofte om den i intervjuer osv.
Og det er litt viktig. For:
Tiffany er jo egentlig fra California, og i Japan er, i alle fall sånn som vi oppfattet det da vi var der, alt som er amerikansk automatisk kult. (Da jeg var i Japan hørte vi plutselig både Kirk Franklin og Rachael Lampa (store kristenartister som egentlig bare er kristenartister) over anlegget på en McDonald's i Hiroshima. RANDOM! Men sånn er det, alt amerikansk er kult.) I tillegg har hun veldig mye "eye-smile", som betyr at hun har veldig mye kawaii/cuteness-faktor, som igjen betyr at hun fort blir populær blant japanerne.
Sooyoung, som har vært "trainee" under SM i mange år før hun ble med i SNSD (det har for så vidt alle medlemmene), ble tidlig i tenårene lansert i Japan sammen med en annen jente, som en popduo. De hadde et par singler som slo litt an, forresten... MEN det er ikke poenget! Poenget er at derfor fikk hun skikkelig opplæring i japansk! De andre har bare fått et par måneder nå før de ble lansert der, men hun snakker japansk relativt flytende. Derfor blir hun sannsynligvis en av dem som fronter SNSD mest i Japan.
Folkens. ER DERE KLAR OVER HVOR SJELDENT DET ER AT TO AKTIVT KRISTNE JENTER SOM IKKE ER REDD FOR Å SNAKKE OM TROA SI PÅ TV OG RADIO BLIR PUSHET SOM STORE POPSTJERNER I JAPAN??? OG ER SUPERPOPULÆRE FØR DE OMTRENT HAR GJORT NOENTING??? Det er faktisk sykt stort.
Derfor! Her er poenget (endelig): Det høres kanskje litt sykt ut. Spesielt fordi dette innlegget er så langt og ellers uinteressant at ingen av dere leser dette uansett. Men jeg vil, av alle ting, oppfordre dere til å be for spesielt de kristne jentene i SNSD, og ekstra spesielt for Tiffany og Sooyoung. Be om at de må få styrke og mot og mulighet til å være vitner på ulike vis. Jesus kan bli nevnt på riksdekkende tv i Japan, av store stjerner. Det er en kjempemulighet. Så vær med å be for dem.
OOOOOK NÅ ER JEG FERDIG JEG LOOOOOVER!!!!!! (Ja, jeg er ufattelig sær. Jeg vet. Men jeg bryr meg fint lite.) ^____^
UPDATE: Oooooh jeg var visst ikke helt ferdig likevel!! En kul ting til! Utstillingsdukkene i den nye videoen har jo på seg antrekkene fra utstillingsvinduscenen i originale! Og både Yoona og Yuri titter frem fra bak "seg selv", liksom. Ah! Jeg ELSKER detaljer.
Og dette er musikkvideoen til førstesingelen hans, "Wonder Why":
Jeg hørte om - og hørte - Julian for første gang for ganske nøyaktig ett og et halvt år siden. Og da fortalte jeg det til dere. Siden da har fyren, som nå er blitt 21, jobba hardt med debutalbumet sitt. Som ble gitt ut for tre dager siden! WOHOOOOOO, sant?!
Bare at. Det er bare gitt ut i Frankrike foreløpig! ER. DET. MULIG!!!! Ryktene påstår at det er knallbra, så jeg tror kanskje iTunes og andre kanaler må forte seg, evt må plateselskapet se å få bakstussen i gir noe aldeles hurtig, så vi andre får nyte godt av denne frydefullheten snarest. BARE I FRANKRIKE LIKSOM??? NOEN SKAL FÅ SVIJeg gremmes...
Men enn så lenge, nyt den ene sangen da! Jeg var så smart at jeg fikk lasta den ned gratis (og lovlig, vel å merke) en gang, så jeg har den jo heldigvis på ipoden også...
Mashups er så sykt imponerende når de er bra gjort. Og siden jeg jo er så himla - og fullstendig skamløst - glad i kpop, får dere her et lynglimt av en rekke av toppartistene i denne superawesomeimponerende mashupen som bruker hele 30(!!!!) av de største hitsa fra de 5 første månedene av 2010. Enjoy (evt, dere vet, hold ut/surf videre):
Og for at dere ikke skal dø av, øh, koreansk, MERK dere at det nesten bare er brukt de små engelske partiene som nesten alltid dukker opp i kpopsanger.
FORRESTEN, apropos kpop på andre språk. Har jeg VIST dere den nye videoen til min favoritt-kpopsang Genie (Tell me your wish) (forøvrig skrevet av nordmenn) av favorittkpopgruppa mi (evt mine 9 fremtidige koner) SNSD? Den har nemlig nettopp blitt gitt ut i Japan, på japansk (de driver og lærer seg japansk for tida), og musikkvideoen er nyinnspilt. Possibly even hotter than before. SÅ! Enjoy some more (originalen først, så den japanske versjonen):
Dylan LeBlanc er bare 20, men har med debutalbumet Paupers Field laget et sinnsvakt modent og fullendt album. Det er bare sykt bra, faktisk, og de siste par ukene har det snurra i iTunes'n min om og om igjen.
Liker du bluesprega viseaktig kosecountry? Ikke bluegrass, liksom, men bare godfølelse og småmelankolsk hygge? Digget du kanskje superawesomeplata til Fleet Foxes fra 2008, men synes den til tider ble litt melodramatisk og gregoriansk? Synes du Thomas Dybdahl blir ørlite grann for (tør man si det)kjedelig? WELL I'VE GOT JUST THE THING FOR YOU, altså. Heihå, ingen grunn til å takke. Jeg leeeever for å glede andre.
Jeg har hørt på den jevnlig i flere uker nå. Den blir ikke gammel. Den blir bare bedre. Spesielt fordi musikkvideoen er glitrende, strålende fantastisk. Værs'go nyt.
. Takk for besøket! ^^