På tide og utide

Jeg vet det. Jeg har blitt en av dem jeg pleide å se ned på. En av dem som lar en blogg ligge i eteren til spott og spenol (tenk så mange andre ordspill jeg kunne valgt her, både bedre og verre, som jeg unnlot å nedverdige meg til. Eller oppverdige, om det er et ord (det er det ikke). Som "spott og spenstighet", for eksempel. Eller spott og spekk. Eller spott og spy. Eller spott og sperm (tuller. Ville aldri.)).

Det er ille. Jeg skammer meg. Tenke seg til at jeg har latt denne spotten ligge å spe i nesten et halvt år. Det kunne like gjerne vært et halvt århundre i internettland, liksom. Problemet er bare at jeg har hatt null og niks å si. Det vil på ingen måte si at jeg ikke har hatt noe å si noe om. Jeg har bare ikke hatt noe å si om det jeg kunne si om. Om dere skjønner. Eller kanskje bare ikke lyst. Uansett. Jeg har lyst nå. Men så har åren tørket litt ut. Jeg får ta en liten virtuell regndans i natt, og håpe på litt nedbør i bloggosfæren.

APROPOS nedbør. Den har sluttet! ...Vent. Her trengs bakgrunnsinfo, ja? Ok. Jeg har tatt meg en tur hjem til Sunnmøre denne uka, en slags høstferie, som det kalles (eller egentlig ikke kalles i universitetslivet). Og her i streeten har det visstnok serr regnet siden i fjor. Øs pøs forevermore. Å stige ut av flyet var som å stige inn i dusjen. Noe jeg sjelden har noe imot, for så vidt, men da helst uten klær, og denslags blir det ikke oppfordret til i SAS, har jeg hørt.

Men så ankom altså jeg. Og vips (vips i betydningen "et par dager etter", et par veldig fuktige dager, faktisk) forduftet regnet som nedbør for solen. And in its place, we got this:

Oh yeah. Men uansett vær: Nyt høsten. Det blir bare verre herfra og ut, garantert. Sorry, men det er fakta. Facts. Vinter, kalles det. A.k.a. mental død og nedverdigelse. Så gå ut en tur mens du ennå kan. Så skal vi se om vi ikke får litt liv i gata her også etter hvert.

Mens det ennå er tid:

Happy birthday to meeeee!!!

Chartervisdom

Når du blir plassert på det setet hvor din status som finansielt tilbakestående blir aller mest tydelig:

Så se på det som noe å strebe etter! En dag, eeeen dag, skal jeg frem en rad...:

Mark my words. Mark my words, altseh.

Time out (of the country)

Åja. Forresten.

For et par uker siden, etter et par uker med 12-timers skoledager, belønnet jeg meg selv med å dra hit:

Wash me tender wash me true

Så.
Den siste måneden har vi ikke hatt vaskemaskin. Eller, det vil si, vi har hatt en, men den har vært død som ei sild. I løpet av denne måneden har jeg lånt naboens én gang fordi jeg gikk tom for...øh, sokker. Ellers har jeg klart meg utmerket og knapt merket at det har minket i klesskapet. Mystisk. Det sier enten noe om meg eller om klesskapet mitt.

UANSETT.

Se for en VAKKER doning noen hyggelige folk fra Expert leverte på døra i fjerde etasje i dag tidlig! Og tok med seg den gamle i samme slengen. Sweeeeeeetness her skal det vaskes!

Jeg bør vel kanskje begynne med å ønske dere alle et superduperawesome og velsignet nytt år!

Joda, jeg er litt sent ute. Året er allerede relativt godt i gang. Jeg legger ikke skjul på det.

Og jeg er også godt i gang med året. Noe som på et vis forklarer at det er over en måned siden forrige innlegg. For Madstreet er, og har alltid vært, et overskuddsprosjekt - og folkens, ferie er travelt! Og slitsomt. Grenseløst fantastisk, for all del, men spesielt juleferien er i tillegg ganske så oppslukende. Så jeg var, sprøtt å si det, nesten på en måte sliten. Ikke sliten sliten, men selv om det ikke nødvendigvis var så mye som skjedde hver dag i ferien, så gikk det liksom i ett.

Og så, etter at jeg kom tilbake til Oslo, har jeg vært travelt opptatt med å komme i gang med skolen og med rutinene. Spesielt det siste der sliter jeg enda veldig med. Hvordan noen er ment å komme seg opp av senga før klokka 10 på morgenkvisten (ja. Morgen. KVISTEN.) er langt og lenger enn langt beyond me.

Men livet stopper jo ikke opp. Så jeg henger med.

Til saken. Jeg tar atter en gang 40 studiepoeng dette semesteret også, noe som selvfølgelig gjør at jeg har ekstra behov for å komme i gang. Og folkens. JEG HAR KOMMET I GANG!

Husker dere forrige semesters tragediske* pensumfjell? La meg oppfriske minnet:

(*Ikke et ekte ord, sier du? JODA nå så.)

Vel. HALLLLLLLLELUJA I BYGDA!!! For dette semesteret endte ikke bare den totale prisen (husk: Jeg har en merkelig fetish som gjør at jeg har behov for nye pensumbøker uten andres streker i dem. Det blir litt dyrt i lengden) på ca tredjedelen av det Ondskapens Tårn du ser over der - det SER også langt mindre grusomt ut!

Witness:

Hva? Du synes fremdeles det så litt høyt ut? Vel, hva hvis jeg sier at de tre gigantosaurus-bøkene nederst der er antologier som jeg hadde fra før, og som jeg bare har noen (ok, en del) noveller fra på pensum? Sånn:

Og hva hvis jeg i tillegg nevner at to av de andre bøkene (den blå og den grønne) også er antologier hvor jeg bare skal lese henholdsvis noen noveller og noen artikler (ikke tenk på at artiklene i den grønne er så begredelig vanskelig litteraturteori at hodet mitt eksploderte og små grønne kaniner kom krypende ut av ørene mine etter å ha lest den første)? Og så i tillegg nevner at seks av de bøkene du ser der er det fulle antallet romaner jeg skal lese i det ene faget mitt (jeg skal lese noen artikler også, da), og at de alle er velskrevne, underholdende og NYE (som i, bortsett fra en fra 1928 og en fra 1979, er resten fra de siste femten år). Åja, og at det er de jeg bestilte hjem i jula, og følgelig har lest alle sammen allerede! Da blir resultatet...

...den deilige lille stabelen bak der. IKKE DERMED SAGT AT JEG IKKE KOMMER TIL Å DØ KREPERE LIDE DETTE SEMESTERET FOR DET KOMMER JEG TIL Å GJØRE FOR JEG ER EN TRAVEL MANN men det er litt oppmuntrende å sammenligne det der med den Matterhorn-miniatyren jeg pløyde meg gjennom i høst.

Og så er det fint å fortelle dere alle sammen at 1) jeg liker dere og 2) jeg liker at de av dere som er studenter sikkert for en gangs skyld har minst like mye pensum som meg. Og de av dere som ikke er det har sikkert enten a) et gigantisk huslån eller b) barn (o gru) eller c) fin tv og bil og en jobb som betaler bra i forhold til deres totale mangel på utdanning, men siden dere er fullstendig blottet for kulturell kapital kommer dere til å angre på livsvalgene deres om noen år. Husk å si fra så jeg kan komme innom og godte meg i hjel.

Geekepetter Nørdesen...

...har bestilt pensum hjem til jul. Jadda.

Riktignok bare de ca 6 romanene til faget "Multicultural American Literature", som alle er fra etter 1900 og de aller fleste fra de siste årene. Tror det blir et bra fag, og siden det faktisk er bøker som jeg kunne funnet på å lese uten at det var pensum også, så satser jeg friskt med dem i jula. I dag kom den første i posten:

The Reluctant Fundamentalist av Mohsin Hamid. Litt usikker på hva den handler om, men tror den berører 9/11-tematikk - og den skal visstnok være ekstremt bra, intelligent, enkelt og kontrollert skrevet, men med mange lag. Tror det dreier seg om en fyr som liksom forteller historien sin: Han er fra Lahore i Pakistan, er både bereist og velutdannet, og hadde "omfavnet den vestlige drømmen" - og en vestlig kvinne. Men begge svek ham. Mulig litt av greia er at han både kjenner og setter pris på mye i Amerika - men likevel er han muslimsk fundamentalist. Eller noe. Har jo ikke lest den enda, det var det jeg fikk ut av blurben og noen anmeldersitater på første side. We'll see.

Men ja. Geekepetter i sjela. Huff - på en god måte...

P100 = samarbeid

På skikkelig

Jeg rakk det ikke før advent var i sving, men nå er ny adventstake innkjøpt og på plass i kjøkkenvinduet, og heimen er faktisk klar for desember på skikkelig.

Skulle bare hatt en julestjerne eller'no... (NBNBNB!!!! Planten, IKKE den elektriske typen, som selvFØLGelig først hører hjemme til jul.)

En helt vanlig søndagskveld i P100...