Walking on sunshine!

Vi har forresten fått nytt parkettgulv på stua hjemme! Mattlakkert eik - genialt! Skinner mindre enn vanlig lakk, og ser nesten ut som olja parkett - bare hundre ganger mindre vedlikehold. Lots bang for your bucks (eller kanskje snarere lots of glam for your work), altså.

Tom Fords genistrek?

Tom Ford er et designgeni. Og et økonomisk geni. Er han også et markedsføringsgeni av de sjeldne? Han er i alle fall definitivt definisjonen av stil. Når han denne sesongen gjorde et overraskende comeback med en ny damekolleksjon (på New York Fashion Week, som foregår right now), var det med et superhemmelig, høyeksklusivt minishow med 100 inviterte, bare merkets egen fotograf, og bildene fra showet blir ikke offentliggjort før kolleksjonen kommer i butikkene - altså er det frem til da bare de 100 inviterte som vet hvordan klærne faktisk ser ut. Det gir nytt liv til begrepet eksklusivitet, for å si det sånn.

Ja, og så fikk han blant annet Beyoncé og Julianne Moore til å være modeller for ham, og narrativerte showet selv, en elegant og gammeldags presentasjonsform som også Victoria Beckham har pustet nytt liv i.

Les The Guardians interessante artikkel om saken.

Kaffe på kanna

Jeg kjøpte meg ny kaffekanne (tv-kanne eller hva du nå vil kalle det) for et par uker siden, for den forrige flytta sammen med eieren i sommer. Jeg kjøpte den fine, ultrapopulære og (desidert viktigst) varmebevarende og dryppfrie Eva Solo-kanna som er alle kaffekanners dronning for tida, fordi den er så bra og tar seg godt ut og ikke drypper (DET ER HELT MAGISK!!!) og den er ikke så dyr heller.

Men.

Den er jo en smule kjedelig, da... Spesielt siden så mange har den nå. Jeg mener, mamma har den. Besten har den. Flerfoldige av mine venner har den.

Så når jeg en dag blir stinn nok av gryn til å kunne kjøpe meg hva som helst, og ikke må tenke at "kjøper jeg denne kaffekanna, så må jeg leve på luft og oppgravde røtter i en måned", vil jeg ha den du ser på bildet der. DET er en klassiker det.

Det er kaffekanna fra Cylindaserien til Arne Jacobsen (KONGEN av mid-century modern og også keiseren av Eleganse), designet i 1967 og føres av Stelton. Åja, og så er den dyr. Men den er jo så HOT! (Haha pun so intended.) Om den egentlig holder noe særlig på varmen? Aner ikke. Om den drypper? ANER ikke. Men noen ganger er det faktisk andre ting som er viktigere...

Oppdatering i reiseutstyret

Da jeg ble konfirmert ga søstern meg en flott gave: En skikkelig nice, romslig og høykvalitets toalettmappe fra Diesel. Jeg kan på alle vis skrive under på at den er solid, for til tross for at den mange ganger har blitt proppet så full at glidelåsen knapt gikk igjen, og etter hvert har fått et imponerende antall fartsdøgn bak seg (blitt stappet ned i en koffert for 18 flyturer hittil bare i 2010), har den holdt alt på plass og holdt fasaden i tillegg:

Men nå. Nå er tiden inne. Den siste tiden har jeg lagt merke til en sørgelig utvikling: Sømmene begynner å gi etter, rommene går over i hverandre (også kjent som hull) og ting tyter snart ut. Det er mindre gunstig. Så etter ganske nøyaktig 10 år (jeg ble konfirmert 16.09.2000) er det på tide med en oppgradering.

Så.

Folkens, jeg har blitt voksen. Jeg har fått meg toalettmappe i skinn!

(Tiger of Sweden, kjøpt på Nelly.com)

Instant art

Da Jan Egil var innom og henta siste rest av tingene sine, førte det til at vi hadde en stor, tom ramme hengende på stueveggen. Men NO MORE!! For den biffen ordna jeg i dag. Og nå skal dere få høre hvordan.

I høst shoppa jeg litt på Amazon.com, og der kjøpte jeg blant annet denne japanske tresnitt-kalenderen (tresnitt, eller woodblock print, er altså en trykketeknikk, som også finnes i en egen japansk versjon, og er teknikken disse bildene er laget med):

(Her er 2011-versjonen, om noen er interessert). Den er veldig fin, og når den en gang møter slutten på sin nytte som kalender (også kjent som 2011) vil den utvilsomt med tid og stunder få stifte bekjentskap med en saks og på et eller annet vis komme til nytte i andre dekorative funksjoner.

I tillegg til den, kjøpte jeg atten assorterte vintage-postkort, også de japanske med tresnittmotiv, i perfekt stand, med frimerke og attpåtil stemplet i Kobe! Som jo er den japanske byen i mitt hjerte. Det var 6 av de 36 bildene av Mount Fuji fra forskjellige vinkler laget av Hiroshigo, 3 av hvert. De kom i en flott liten metalldåse:

Og hittil har de bare hengt på veggen min uten noe spetakkel. Men siden jeg plutselig hadde en gigaramme for mye fikk jeg en god idé! Grenseløst genial, og genialt enkel. Det er jo en allment kjent kjensgjerning at det meste ser bedre ut i (glass og) ramme, og at mye kan se ut som storslått kunst bare forholdene legges til rette for det. Og disse postkortene er jo tross alt allerede stor kunst, om enn i lite format!

Så jeg bare fant frem blu-tacken min, og satte i gang:

Og VIPS, et drøyt kvarter senere, med litt øyemål og en dæsj jaja-holdning, var veggen vår prydet med denne fancyheten her:

Kult? JA. Neste prosjekt får være å få inn et oppheng midt over sofaen, istedenfor vilkårlig plassert nesten-midt-på-veggen...

Jamfør forrige innlegg

Det er salg på Kid Interiør. Visste du det? Det gjorde jeg.

Ikke at jeg kjøpte noe som var på salg, da, vel å merke...

Men nå har vi hatt et sort-hvitt leopardmønstret jentesjal hengende på skakke som gardin foran kjøkkenvinduet i over et år - et sjal som en eller annen glemte igjen her på en fest da jeg først flytta inn for drøyt 2 år siden. Og det begynte vi å bli litt lei av. Og siden kjøkkenet nå var rydda, og salget ga meg en grunn til å stikke til Kid for å sjekke om det var noe aktuelt der, så, eh, ja så dro jeg dit, da.

JADDA jeg fant gardin. Ok, here's the thing. Vi har verdens TEITESTE kjøkkenvindu. Det åpnes innover, for det første, og for det andre er kjøkkenbenken i bunn og grunn en fortsettelse av vinduskarmen. Så det eneste aktuelle var en liftgardin. Og LIFTGARDIN BLE DET!! Sammen med en orkidé jeg rasket med meg fra Mayblomsten (ÅH LOL FOR EN PILGRIMVITS) blomsterbutikk i Majorstukrysset - fordi jeg her en dag plutselig innså at en ledig vinduskarm i et nordvendt vindu virkelig burde benyttes - ble det ganske ok:

Det tok bare drøyt to år å få denne kåken til å ligne et hjem og ikke et hybelhus...

Renhet og frempek

(Foto: Stellan Herner via Desire to Inspire)

Først av alt: SIKLE! Finnes det noe bedre for en person som er glad i mat og rene linjer enn et industrielt utstyrt (og størrelsesmessig og renhetsmessig) men samtidig hyggelig kjøkken? Nei.

Men det var forsåvidt bare et illustrasjonsbilde. Poenget er at jeg brukte helga til å raide kjøkkenet, og vips er det ryddigere og hyggeligere enn noensinne. Du kan faktisk se vinduskarmen! I motsetning til å se en haug med frukt og kavring og knekkebrød og gamle ketchupflasker... Og i krydderskapet hersker himmelsk orden. Jadda.

Ok, det var det første: Det er sånn en FRYD med et ryddig og rent kjøkken. Du blir i bedre humør. Du lager bedre mat. Og ikke minst - og sikkert særdeles nyttig for enkelte: Det blir lettere - og mer press for - å rydde opp etter seg med en gang. Og det liker vi.

For det andre: En aldri så liten sniktitt på hva jeg leser:

Det vil si: Hva jeg så VIDT har begynt på. Jeg gjør et lite forsøk på å foregripe begivenheter, siden det er noen uker til denne står på timeplanen sånn undervisningsmessig, men det er jo greit å komme litt i gang med de store tingene. Det vil selvfølgelig dukke opp et Madstreet bokTV om denne også. Lover. Du kan lese mer om Marcel Proust på Wikipedia HER om du vil. Vi skal heldigvis ikke lese hele På sporet av den tapte tid, et enormt verk som ble utgitt i flerfoldige omganger og til sammen er på mellom drøyt 3000 og drøyt 4000 sider avhengig av utgave - med 2000 karakterer i persongalleriet!!!! - og som han ikke engang rakk å bli ferdig med, så broren måtte revidere siste del. Men vi skal lese første del, Combray, som da er halvparten av første volum, den dere ser på bildet, og som er ca 240 sider. Hvem vet, kanskje det er bra! Det vil vel tiden vise, antar jeg.

Forøvrig kan jeg berolige dere med at jeg ikke bare skal dele pensumlesing med dere i tida framover! Jeg har en annen bok liggende klar som må leses snart, og som dere nok kan få lese en anmeldelse av på et visst nettsted i slutten av måneden... Bare så dere vet det. I'll keep you posted, som de sier.

Lanvin for H&M

OOOOOOH:

Lanvin er høstens samarbeidsdesigner hos H&M. Og folkens: Dette kan bare bli ufattelig bra. Lanvin er verdens eldste motehus som fremdeles er i drift, og fullstendig brilliant! Lavmælt eleganse, rett og slett. Jeg er personlig i besittelse av flerfoldige vintage Lanvin-slips som jeg gravde frem fra bunnen av en bruktbutikk i Trondheim for en billig penge, og har ingenting i mot å øke samlingen. Så for en gangs skyld kjenner jeg at jeg faktisk skal bry meg om hele det H&M-luksushysteriet. LETT! (Nåja ikke så altfor lett, frykter jeg, men jeg skal nok klare å få tak i noe.)

Jeg hadde ikke hatt noe imot å bo i...

...Taliesin West, Frank Lloyd Wrights vinterhjem og skole i Scottsdale, Arizona:

(Foto: Wikimedia Commons)

Reblog: Diesel Sandstorm Watches

via coolmaterial.com

Å HALLO HEI JA DU! Jeg har riktignok verdens kuleste klokke, men om jeg nå en gang skulle avansere til å ha en klokkesamling, er disse to HETE kandidater til å bli innlemmet i den samlingen. FY så kule.