Oppskrift: Havrecookies med rosin og sukat

Først av alt: Hva er greia med at folk ikke liker sukat? Mange av mine venner vet jo knapt hva det er, en gang! Ja vel, så er den oftest brukt i julekaker, mer spesifikt i julebrød og diverse fruktkaker nå for tiden, men den er jo genial! Den tilfører en litt sånn fyldig og søtlig fruktlighet og friskhet og en spennende konsistens til bakverket.

Dessuten gir den en retrofølelse, som i seg selv er svinkult. (Retromat er kuuult. Mamma lagde fylte terteskjell hjemme i sommer, som visstnok var en typisk ufancy "klubbmat" på 60-tallet og noe mormor etter sigende kunne finne på å lage til klubbdamene sine når hun ville gjøre det enkelt, men HALLO det var som å stige inn i Mad Men. And I'm totally down with that!)

Men minst to av mine tre samboere er særdeles skeptisk til konseptet. Jaja, mer mat til meg, tenker jeg vi sier da.

Uansett. Jeg fikk så sykt lyst på havre-og-rosinkjeks her i går, og siden det var søndag og alt det der, kjørte jeg på. Og folkens, de ble DØDSGODE. Ikke spesielt sunne, de bugner jo av smør og sukker, men det er jo havre og tørket frukt, så det føles litt sunt da. ...Nja, ikke når du spiser dem, forresten, men når du tenker på dem, sånn teoretisk, i alle fall. Og så ser de skikkelig imponerende ut:

Kremt. Vi har visst bare julekakebokser i hus. Og kakebokser er faktisk skikkelig vanskelig å finne for tida, har jeg funnet ut! Enten er de dyre eller så er de stygge. Jeg vurderer sterkt å pusse opp den juleboksa der og gjøre den mer, øh, helårsvennlig.

Til saken. Oppskriften! Den er hentet fra Videojug.com, hvor det også er en videogjennomgang av den. Enkelt dått komm! Der finner dere den på engelsk, men for dere, venner, har jeg oversatt den til norsk (jada, jeg er snill, jeg vet det). Jeg gjorde noen små endringer, men her er den opprinnelige oppskriften:

Ingredienser:

• 240 g havregryn (og folkens, de aller fleste butikker har nå organisk havregryn. Kom igjen, vær litt miljøbevisste. Pakken ser helt lik ut, "Bjørn havregryn" fra Axa, bare at designen er litt mer grønn.)
• 75 g revet kokos
• 230 g rosiner
• 200 g brunt sukker
• 190 g hvitt sukker
• 230 g smør eller margarin, mykt (romtemperert)
• 150 g siktet hvetemel
• 1 stort egg
• 1 teskje vaniljeekstrakt
• 1 teskje bakepulver
• 1 teskje salt

1. Steg 1: Det søte

   Bland sammen smør/margarin, brunt sukker og hvitt sukker i en stor bolle til det er helt blandet sammen og litt kremet. Det er best å bruke en stavmikser eller sånn svær kjøkkenbakemaskin (hvis du er så heldig å ha det, i så tilfelle er du sannsynligvis enten a) rik eller b) godt gift og var lur nok til å ønske deg en til bryllupet). (Du bør nok bruke mikseren gjennom hele oppskriften, egentlig.)

2. Steg 2: Det tørre

   Sikt melet, bakepulveret og saltet sammen i en separat bolle.

3. Steg 3: Bland sammen deigen

   Tilsett egget og vaniljeekstrakten til smøret og sukkeret, og bland det godt sammen. Tilsett deretter de tørre ingrediensene gradvis, mens du fortsetter å blande. Når alt er blandet godt sammen, tilsettes havegrynene, kokosen og rosinene. Fortsett miksingen til alt er blandet skikkelig.

4. Steg 4: Form og stek

   Lag runde klumper på størrelse med en liten bordtennisball (bruk en skje eller hendene, eller aller helst begge deler). Ideelt sett bør du ha latt deigen kjøles i kjøleskapet litt først. Plassér klumpene på et stekebrett dekket med bakepapir (eller flergangsbakepapir, "ovnsteflon", som du bl.a. får kjøpt på Clas Ohlson. Det er GENIALT.) Stek dem på 180℃ i ca 7-9 minutter, midt i ovnen (det gjorde i alle fall jeg. Midt i ovnen, altså).

5. Steg 5: Avkjøl og NYT!

   La kjeksene avkjøles i noen minutter så de stivner litt før du serverer dem. Vel bekomme!

 

Nåh, det var den opprinnelige oppskriften. Men som vi alle vet, i den virkelige verden går jo ting som regel ikke helt etter oppskriften, ikke sant? Ei heller her. (NB: KAKER BØR ALLTID GÅ ETTER OPPSKRIFTEN!!! Ellers går de som regel heller dårlig. Men det meste annet kan man ha litt slingringsmonn på...) Så:

Mine justeringer:

• Jeg hadde ikke nok brunt sukker (du vet, den klissete typen som lukter sært), og fant det heller ikke på de nærmeste og søndagsåpne butikkene. Det jeg derimot fant (på Gastro, spesialsjappa borti gata) var økologisk rårørsukker! Som er lysebrunt, og vel egentlig en slags mellomting? Usikker. I alle fall. Så ca halvparten av det brune sukkeret ble erstattet med det lysebrune rårørsukkeret, altså.
• Ei heller hadde jeg vaniljeekstrakt. Det er ikke akkurat det du finner i flest vanlige butikker i Norge. Jeg hadde bare vaniljeessens, så jeg brukte det. Det funka. (Vaniljeessens er ikke ekte, tror jeg, mens vaniljeekstrakt er den faktiske ekstrakten av vaniljestenger, eller noe sånn. Du kan visst lage det selv også, med vaniljestenger og noen greier, men det blir litt for avansert for meg (neida det er ikke avansert. Men det er enklere å være lat, liksom).)
• Og så er jeg ikke verdens største kokoselsker, så jeg droppa kokosen. Jeg tipper kokosen i tillegg til smaksaspektet ville gjort dem saftigere, men siden jeg putta sukat i, tror jeg det ga en lignende effekt.
• Så, ja, sukat! Jeg oppdaga plutselig en nesten full pose med sukat i skapet mitt. Så jeg bytta ut en del av rosinene (ca 70 gram, kanskje), med sukat! Det funka så SYKT bra.
• MEN! STEKETID. Dette er viktig, så for at alle skal få det med seg, sier jeg det igjen: STEKETID!! Vi har nettopp fått oss ny (velbrukt) ovn, så jeg er ikke helt vant til den. Men jeg fant i alle fall ut at i vår ovn var 7-9 minutter altfor kort. Det tok heller omtrent 18 minutter før de var ferdige, da var de blitt litt mørkere (det kan være litt vanskelig å se når de er ferdige, for de er allerede litt gyllen på farge før de er ferdige, sikkert på grunn av det brune sukkeret), og nesten brune rundt kanten på noen. Så, øh, liksom da, bare følg godt med, er det jeg prøver å si.

Ok, det var det. Folkens, de er seriøst UTROLIG gode. Hvis du ikke liker sukat, er jeg sikker på at de er like gode med bare rosiner, eller med kokos, som det egentlig skulle være. Og de er sikkert supre med sjokoladebiter i. Havregrynene gir en digg konsistens, de er seige og gode, og blir ikke helt flate. Og så ser de veeeeldig lekre ut. Og de er jo kjempeenkle å lage. Lykke til!

"Høst"

Sjå lauvet fall, falle som om vind

bar folne blad or fjerre himmelhagar;

i tagal nekting fell dei oss til fote.

 

Og alle netter fell vår tunge klote

or alle stjerner i si einsemd inn.

 

Slik fell vi alle. Denne handa fell.

Og så dei andre her: det er i alle.

 

Og endå er der Ein, som dette fallet

uendes várt i sine hender held.

- Rainer Maria Rilke (1902)

Reblog: Diesel Sandstorm Watches

via coolmaterial.com

Å HALLO HEI JA DU! Jeg har riktignok verdens kuleste klokke, men om jeg nå en gang skulle avansere til å ha en klokkesamling, er disse to HETE kandidater til å bli innlemmet i den samlingen. FY så kule.

Madstreet bokTV 1: Iliaden & Odysseen av Homer, Kong Oidipus av Sofokles

Jeg liker som kjent å lese. Og så liker jeg å fortelle litt om det jeg har lest (som bevitnet også i forrige innlegg, blant annet), delvis fordi denne bloggen handler om meg og mitt liv, og lesing er en stor del av det. Samtidig vil jeg jo at en av hovedfokusene på bloggen skal være litteratur. Og så har jeg lyst til å vekke leselyst, være en liten oppmuntring eller veiledning for andre potensielle lesehester. Og kanskje håper jeg til og med å være med på å bidra til en liten diskusjon. En litterær diskusjon, eller kanskje heller en dialog, enten det er mellom meg og dere som er innom akkurat denne bloggen, eller som et lite bidrag til den verdensomspennende dialogen mellom lesere over hele verden.

Ok, det var i overkant vidløftig. Uansett:

Jeg fikk lyst å gjøre noe nytt, "shake things up a bit", som de engelskspråklige sier. Så la meg presentere: Tidenes første program i serien "Madstreet bokTV"! (Brought to you på Madstreets egen tvkanal MadstreetTV, så klart.) Det er egentlig bare meg som gjør det samme jeg ville gjort hvis jeg skrev et innlegg om det jeg har lest, bare, øh, i muntlig form, liksom... Jeg er jo tross alt a) som alle vet ytterst glad i å være på skjermen (jeg er jo ikke narvissist for ingenting!) og har også b) lyst til å bli enda bedre på skjermen, så da er det intet annet å gjøre enn å øve seg og få erfaring. (ÅH TENK Å HA SITT EGET BOKPROGRAM PÅ TV!!! (Eller siden jeg er en sterk fan av nymedia og web 2.0 og alt det der, hvorfor ikke bare satse på et eget bokprogram på nett, forresten? Nettet er jo fremtiden. TV og nett vil jo til slutt bli ett.)) Og c) video er viktig på nett både for å gi en mer personlig og nær opplevelse for leser/seer, for å gjøre en blogg mer spennende og for å utvikle relasjonen mellom meg som blogger og deg som leser.

Yes. Nok fagprat og pjatt. Over til poenget! Enjoy (og forhåpentligvis bli inspirert):

Lest: "Leter etter Gud vet hva" & "Disippel foran TV"

Jeg har forresten lest noen flere bøker i sommer. Så her kommer de:

Donald Miller er mannen som tok kristennorges unge lesehester med storm for noen år siden med "Blue Like Jazz". Den nye boka hans på norsk (altså, den er ikke så syykt ny, den kom vel i fjor eller noe, men det er vel den nyeste som er kommet) heter "Leter etter Gud vet hva", og på mange måter er den, om ikke en oppfølger, så i hvert fall en veldig lik bok som "Blue Like Jazz". Og det er slettes ikke dumt.

Miller er en særdeles reflektert mann. Og en mann som tør å leve, og tenke, radikalt for Jesus, og som tør å stille de vanskelige spørsmålene - og ikke minst tør å ta opp de kontroversielle tingene. Det kan kanskje høres ut som en typisk amerikansk påståelighet, men det er mer det motsatte, for han er slettes ikke redd for å påpeke alt det som er galt og skinnhellig med mye i den "kristenkonservative" fløyen i USA. Samtidig er han dønn ærlig med sine egne feil og mangler, og vinner mye på det. (Forresten er boka ganske basert på at forfatteren er amerikaner og skriver utifra en amerikansk kontekst, men han er samtidig veldig verdensorientert når han sammenligner det amerikanske med andre ting, og amerikafokuset gjør absolutt ikke boka mindre lesverdig.)

"Leter etter Gud vet hva" er en slags reflekterende tankereise som leseren gjør sammen med forfatteren. Han tenker på en måte høyt, og drøfter tanker med seg selv på vei mot en slags konklusjon. Boka har et hovedpoeng: Det viktigste i Bibelen, det viktigste budskapet, som dessverre ofte blir glemt av mange kristne i sin streven etter å være gode kristne, er viktigheten av å ha en personlig relasjon til Jesus. Det er kjernen i kristendommen, slår Miller fast.

Og før du nå blir redd: Neida, han glemmer ikke at syndefallet, Guds frelsesplan, Jesu stedfortredende død og oppstandelse og frelsen ved tro alene når man bekjenner seg som synder er de sentrale poengene med kristendommen. Han understreker alt det der flere ganger - men han påpeker at alt koker ned til å virkelig kjenne Jesus. Det holder ikke å kunne regla. Man må kjenne Jesus. Og det er jo sant.

Boka var en tankevekker for meg. Den er veldig ærlig, kompromissløs men samtidig varm og forståelsesfull. Mest av alt er den kanskje utfordrende. Og den er veldig verdt å lese.

 

"Disippel foran TV" av Nick Pollard og Steve Couch er en ganske liten bok som handler om nettopp det tittelen sier: Å være en kristen samtidig som man ser på tv. Den har noen små samtaleopplegg i tilknytning til et par tv-serier/filmer bakerst, som jeg ikke så noe særlig på, men hovedsakelig er den en bok som man kan lese til egen oppbyggelse/ettertanke.

Jeg må innrømme at boka ikke traff meg så altfor hardt i mellomgulvet. Delvis er den veldig kategorisk når den snakker om måter å se på tv på, delvis er den litt vel krampaktig fokusert på hva den prøver å gjøre. Men den ga meg noen tankevekkere - spesielt var det et (så vidt jeg kan huske relativt lite) poeng som traff meg: Hvor utrolig lett det er å bli fanget inn av ting som ikke fyller meg med noe godt når man sitter og svitsjer mellom kanaler. Det er ikke en god ting, og man bør egentlig alltid "planlegge" før man skrur på tv'n, ikke bare lete til man finner noe spennende. Det kan kanskje høres teit og oversalig ut, men fakta er at det du blir visuelt tiltrukket av i øyeblikket er ofte det du helst bør unngå.

Problemet i mitt tilfelle er nok at jeg ser veldig lite på tv. Hadde boka vært om internettbruk eller noe sånt hadde den nok vært mye mer tankevekkende for meg. Men siden jeg nesten aldri ser på tv, og når jeg først gjør det er det mest mens jeg spiser - og da foretrekker jeg som regel Travel Channel, CNN, Discovery Channel, National Geographic eller et eller annet tilfeldig arkitekturprogram - følte jeg meg egentlig ikke truffet av noen av eksemplene. Men ser du mye på tv tror jeg du kunne ha godt av å lese denne - jeg ser på deg, Ranveig, og deg, pappa (boka er hjemme i bokhylla på rommet mitt, kremt).

Og ikke minst: Når du først heter Couch til etternavn er det bare på sin plass at du skriver en bok til sofasliterne. Så WAY TO GO for akkurat det.

(Du får kjøpt begge bøkene i for eksempel Bok & Media, eller flere steder på nettet.)

Åh guri.

Visste du at høsten er det korteste semesteret?

Møt mitt pensum for høsten:

Jeg fikk to klubber (kjærlighet-på-pinne/slikkepinner/hva du nå kaller det) av dama i kassa, for hun fikk litt sjokk og syntes særdeles synd i meg.

NAM + WOW

Middag i går:

Følgende:

• 4 aromasjampinjong delt opp og surret gyldenbrune (og dermed forvandlet til DØDSnammenamme intense smaksbomber) i smør (rettere sagt Melange). Når de er så å si ferdige:
• 1 liten brokkoli kokt i noen få minutter så den er litt crunchy men ikke rå, deretter delt opp i små buketter og slengt oppi stekepanna sammen med sjampinjongen, ooooog...
• ...en liten rød paprika strimlet opp i tjukke strimler, rett i stekepanna.
• Stekes i to-tre minutter med nok smør, krydres underveis med litt Gastromat og sort pepper (aller helst en ferdig grovmalt type kjøpt på chartertur til Kypros).
• Serveres således:

Med en dæsj lett Crème Fraîche og litt French's Classic Yellow Mustard (som er SÅ UTROLIG GOD og perfekt på alle vis. Allow me to elaborate for a sec: Jeg er glad i sennep. Veldig glad. Men jeg synes ofte Dijonsennepen blir litt vel wasabitendenser-som-gir-krampaktig-kløe-i-nesa-aktig når den brukes ren. Det er nå bare min mening. Men samtidig synes jeg Iduns pølsesennep smaker NULL, og det er litt slitsomt å lesse på hauger og berg for å få smak. Som gjør at jeg må ty til Iduns bodsennep istedenfor. Den er jo sterkere. Men av en eller annen grunn har jeg et ambivalent forhold til den. Kanskje det er navnet. Uansett. Derfor ELSKER jeg French's. Den er PERFEKT sterk, smaker DØDSGODT, er DØDSKUL (hallooo, den er knallgul!!!! og veldig american-diner-looking), helt naturlig og med få ingredienser selv om den er amerikansk (fargen er fra gurkemeie). What's not to love? SKAFF DEG DEN!!! (this post was NOT sponsored by French's).) Måltidet inntas best med pinner. Enjoy.

Også, on another note:

Ranveig, en av mine eminente og høyst verdsatte samboere, skulle bake boller (skillingsboller/kanelsnurrer/whateveryoucallthem) til kick-off i MUF i går kveld. Og det gjorde hun til gangs. Nærmere bestemt med fire kilo mel, tre pakker gjær, diverse kilo diverse andre ingredienser... Resultatet (eller rettere sagt, midtveis):

HVOR ER BENKEN!!!?????!!!!!! Seriøst, dama stod og steikte boller i flere timer. Syykt.

Mix it up

Enkelte har muligens lagt merke til at jeg har utviklet en middels høysåte på topplokket de siste månedene? Det er fordi jeg har SPART siden tidlig i vår. Fordi jeg ville ha en ny sveis. Nærmere bestemt noe inspirert av Chace Crawfords frisyre.

Så. Det krever en del hår. Og det har vært PES. Og jeg er ikke engang i mål enda! For jeg trenger mer lugg. Men folkens, i går var det helt krise. Jeg hadde utviklet så mye hår på sidene og bak i nakken at jeg så ut som en, tja, en klump. Ugunstig. Så det var ett å gjøre: KLIPPE KLIPPE!! Eller det vil si, få en frisør til å gjøre det.

Hald dykk fast. I give you: Min snart ferdige men lugg-skortende hodepryd! (Ignore the faux cool poses, please...):

Også: For første gang i mitt liv har jeg av alle ting tatt med meg bilder til frisøren for å forklare hvordan jeg ville ha det! Jeg vet, geek. Og sært. Men godtfolk, det var overraskende upinlig! For frisøren tok det som en helt normal ting å gjøre, og det funka som bare det. ANBEFALT ting å gjøre.

Link: Intervju med Matteo Marzotto i Scanorama

Mulig dette er ganske så bunnløst uinteressant for de fleste av dere, men det fleresiders intervjuet med Matteo Marzotto, relativt ungt medlem av Marzottofamilien, som bl.a. har kjøpt Hugo Boss og Valentino de siste årene, for så å puste nytt liv i og øke verdien på merkenavnene voldsomt før de solgte dem igjen, alt under nevnte Matteos ledelse, er faktisk fantastisk interessant og inspirerende lesestoff. "The Lunch: Bella figura" - du finner det på sidene 32-39 i juli/august-utgaven til Scanorama, som du finner og kan ta med deg på alle SAS-fly eller kan laste ned i PDF HER. Anbefalt:)

Nede ved naustet