Her på bloggen har det visst vært rolig i det siste. Jeg har vært på UL (ungdommens landsmøte) i Kongeparken Amfi, og hatt det heildigg. Så digg, faktisk, eller muligens har jeg rettere sagt hatt det så travelt, at jeg ikke har et eneste bilde å vise dere derfra. Ikke selvtatt, i alle fall. Du kan finne en bildeserie derfra med nærmere 100 bilder av skyhøy kvalitet på iTro.no da, om du vil...
Jeg har opplevd veldig, veldig mye den siste uka. Det har vært ekstremt gøy, ekstremt sosialt, ekstremt spennende og tidvis ekstremt travelt, og jeg kunne fortalt dere om det med sånn rundt regnet så mange ord at dere ville blitt svimle av tanken, tippe over ende på stolen dere sitter, slått hodet i gulvet eller hjørnet på pulten eller en stabel med gamle telefonkataloger som tilfeldigvis står lagret ved siden av datamaskinen av en eller annen tåpelig grunn som sikkert har med pappaen din å gjøre, og deretter fått hjernerystelse og kasta opp som en bivirkning.
Så for deres egen del skal jeg unngå å skrive for mye.
Istedenfor vil jeg oppsummere noe av det beste med årets UL* i noen få, små punkter:
- Det er syyykt kick å stå bak scena og høre på 3000 ungdommer som er hypergira og bare venter på at nettopp DU (og dine) skal komme ut om et par minutter og underholde dem og gi dem latterkrampe i over en time...
- Det er viktig med håndhygiene. God håndhygiene, vel å merke.
- Hvis du har et kamera på slep og ser litt viktig ut, kan du både komme inn i Kongeparken gratis og få ekstra oppmerksomhet.
- Jeg digger 1) Trygve Skaug som dansebandgeneral, 2) teknikerne når de slår seg løs med akrobatisk skyggeteater på storskjermen, 3) Solveig Konstanse Algrøy & Nils Kristian Hardang i samme rom kl 3 på natta, 4) følelsen av paljettvest mot nakkehuden. NOT (nr. 4 altså).
- Jeg støtter dispenser-bevegelsen.
- Det er gøy å springe rundt på scena og i salen og prate i ett kjør om ekstremt lite mens du liksom skal intervjue noen som aller helst burde sitte innesperret et sted.
- Du får intervjua overraskende mange folk på 30 minutter hvis du bare prøver.
- Det var helt latterlig god stemning blant deltakerne i år. Det var liksom som om hvert møte var avslutningsshow, omtrent. Til tross for ekstremværet ("Kjære deltakere, det er meldt ekstremt forferdelig vær det neste døgnet. Noen må nok evakueres fra campingen, det blir 100 mm nedbør." "YEEEAAAADDAAAAHH!!!! GØØØY!!!!!". Sånn ca.)
- Hurra for antibac!
Forøvrig: Rachel Trovi er den mest fantastiske dama noensinne.
Ok, kanskje siden jomfru Maria. Men du skjønner poenget. Og hvis du var så dum/uansvarlig/ulidelig uheldig/opptatt med viktigere ting, som å dø/overleve/transplantere noe/redde minst en halv nasjon fra sultedøden/det var omtrent alle de gyldige grunnene at du ikke var på UL, så la meg få lov til å gni det inn: Du gikk glipp av noe. Noe stort. Og hvis du faktisk var på UL, men droppa seminaret til Rachel, så la meg få lov til ikke bare å gni det inn, men bade såret ditt i saltlake, fylle det med chili og deretter sette fyr på det: Din dumme, dumme ku. (OOH hør så hardt jeg gnir).
Den dama er helt unbelievable, som Fanthomas ville sagt. Og nå har jeg ikke tenkt å fortelle deg her hvorfor hun er så fantastisk, du kan heller lese min relativt informative sak om henne på iTro.no HER, om du har lyst.
Men seriøst, bare helt på tampen, se så fin hun er:
(Foto: Silje Måseide)
*NB: Dette er ekstremt subjektivt og dessuten selvsentrert og fullstendig opplevelsesbasert og ikke så rent lite selvpromoterende. Det beste med UL er, som vi alle vet, selvfølgelig Jesus. Og alt det der. Yesyes.