(eg døyr av min overskrifthumor)
Jeg har vært på årets første fisketur! Ja, det var gøy. Ja, det var inkludert solnedgang. Og NEI vi fikk ikke fisk. TIl tross for Vidars påståtte talenter innen ekkolodd-fortolkning.
Le fiskestangpose obligatorique:
Og så har jeg og Hanna Marie arrangert årets første Økumenisk Croquet (evt Krokket, om du er tilhenger av den radikale vingen innen norsk språkvitenskap (begge skrivemåter er ok)). Vi dro med oss Oddveig, eller rettere sagt dro til Oddveig (altså hjem til, vi dengte ikke til henne), og lot henne diske opp med alt unntatt køller, kuler, halvparten av portene og ikke minst reglene (m.a.o. disket hun opp med snacksen).
Spillerne presentert i sine respektive ess:
Økumenisk Croquet, som for enkelte muligens fremstår som noget obskurt, er et uovertruffent spill, fremdyrket over flere år av undertegnede og Hanna Marie, med bistand fra Vidar. Det går i korte trekk ut på at man har minst to kirker (også kjent som kryss), hvorav den ene er en akseptabel en som man må gjennom både en og to ganger for å få med seg hele prekenen, mens den/de andre er av langt mer sjanglende kaliber og må unngås for enhver pris. De skal derfor omgås, man skal runde dem. Hvis noen derimot passerer gjennom ved et uhell (eller på grunn av amoralske tilbøyeligheter), må man foreta neste slag mens man utfører passende, distraherende handlinger. Var kirken for eksempel en trosmenighet, må man ha en hånd løftet og rope halleluja mens man slår, var det en moské må man ligge på kne og slå osv. Dessuten må man, etter at man er ferdig med hele resten av banen og har tatt de andre, rive denne kirken under påskudd av å forsøke å treffe kulen sin som aller siste ting før man vinner spillet.
Utover dette er Økumenisk Croquet særdeles åpen for tilpasning til lokale forhold, noe som for eksempel betydde at gårsdagens bane på grunn av hagens topografi og utsmykning både inkluderte et Kunnskapens tre og påfølgende straff i form av en omvei gjennom Dødsskyggens dal. Forøvrig bør det nevnes at ØC krever minst to sett bøyler.
Misjonssalen allment godtatt statskirke med prest Hallvard Nordstrand eller denslags:
Dagens økumeniske innslag: Et Hare Krishna-tempel, som ved visitt krevde at man danset mens man ristet på en imaginær tamburin under neste slag:
Og bonusbildet, hvor jeg hadde kølla mellom beina og ballene langt nede - og et hyggelig møte med en venninne................:
Og SÅ, for å skifte tema, så har vi fått oss ny grill hjemme! Det vil si, fra mamma til pappa i bursdagsgave. En strålende flott Weber gassgrill, som foreløpig ikke har fått seg en vogn men det er visst neste prosjekt. Så enn så lenge står den på den gamle terrassetrappa. Den er FABELAKTIG og jeg vil FOR ALLTID eie en Weber gassgrill og lage middag på den flere dager i uken resten av LIVET (og det vil nok innebære bopel i et varmere klima, når jeg tenker meg om, og det har jeg forsåvidt ingenting imot når jeg tenker meg om litt mer):
Og i den forbindelse vil jeg bare få si én ting: DETTE, som er avbildet under, er noe stort humbug og smaker INGENTING. Hot Wings kyllingvinger fra Solvinge, skal visstnok være en "smaksbombe", men NOPES, de smaker bare tørre kavringer, med en ettersmak av sterk pepper. Og dett var dett. Null bombe av smak, bare bombe:
Hva gjorde du på i helga?