Så. Jeg har fremdeles øyebetennelse, men den kommer seg. Og ikke minst: Jeg har for mye å si til å la en liten betennelse hindre meg lenger. Så here goes.
Noe av det viktigste som har skjedd i sommer (bortsett fra, dere vet, et og annet bryllup, forlovelse, GF og denslags livsviktige evenementer) er dette:
Jamie Cullum på utescena på Romsdalsmuseet, Moldejazz 2009. HOLY BRAZILIAN det var ok+. Nå har jeg jo sett Jamie Cullum en gang før, og til dels må det sies at det var egentlig enda bedre da - bortsett fra en liten ting som jeg vil komme tilbake til om litt. Men først litt mer om konserten (og folkens, nyt disse fortreffelige mobilkamerabildene fra min ikke helt splitter nye telefon...).
Konserten var rett og slett en dobbeltkonsert. Istedenfor oppvarmer, var det først en full konsert med soulkongen Raphael Saadiq. Jeg har faktisk hørt om han, har til og med den nyeste plata hans som jeg fikk til bursdagen min (hjartans takk, Ole Bjarne), og må si at det var absolutt en god konsert. Her er fyren (han lille i beige):
Men det desiderte høydepunktet med mr. Saadiq var så definitivt IKKE mr Saadiq himself, det var derimot en av koristene! For Saadiq delte nemlig gladelig rampelyset med de andre han hadde med seg på scena, og da fikk vi stifte nærmere bekjentskap med den lille skapningen du ser til høyre på bildet over. Det var denne dama:
Hun der var noe av det FIERCESTE jeg har sett i mitt liv. Bittelita, iført en åletrang smoking, med den råeste frisyra, de RÅESTE bevegelsene, og verdens STØRSTE munn. Hun sang dritta bra, men minst like viktig var det at den bittelille kroppen inneholdt så sprengmye attitude, black power og... vent jeg må si det en gang til: ROYAL ASS SOUL ATTITUDE!!!!! at jeg ble helt matt.
Uh-mazing liten sak.
Men så kom regnet, mot slutten av Saadiqs konsert. Noe som i og for seg var bra, for da reiste folk seg og det ble litt mer liv i hele publikum, ikke bare de 200-ish som sto foran scenekanten. Og dessuten fikk vi da anledning til å ta i bruk våre aldeles helråe regnponchoer som vi hadde kjøpt inn for anledningen siden vi var så fremsynte og visste nøyaktig når regnet skulle komme (kl 5, som det gjorde). Og MAN som man føler seg skikkelig festivalete når man har på seg regnponcho. Gøy, ass.
Forøvrig passer det da godt å presentere hvem "vi" er:
Festivalens desidert råeste trekløver: Hanna "Konsertjomfruen fra havet" Elise, Marianne Den Rutinerte og Narve Må-På-Do. Som ble ENDA råere da vi fikk på oss ponchoene (hald dykk fast for en fierceness dere sent vil glemme):
Vi så også en del til disse to:
Bare at som oftest så de mer sånn ut:
SA: "Ka, bilde av me? Vent, e må bare deilige me til litt... Vent...(............) E e jo alltid(.....) deilig, stemme d...."
H: "ÅH! VENT!!! EG MÅ BACCHHGGGA POSISJONECCHHGGGGA KINNÅ MINE LITT SÅ EG SECCHHGGGG UT SOM NÅCCHHGGG SVEIN ACCHHGGGIIIIILD HACCHHGGG VAKUUM-KYSSA MEG!!!!"
(CCHHGGG <---skarre-R)
Jaddamm... Så uansett da, så... Etter en drøy halvtime pause eller noe i den duren kom endelig Jamie Cullum på scena. Og for en FRYD!! Den mannen kan underholdning til fingerspissene. Han begynte alene på scena med flygelet...:
...På en av sine velkjente sanger, husker ikke helt hvilken, mulig det var hans versjon av "Singin' in the rain" (passende nok), og gled så over i Rihannas "Umbrella", til latter og jubel fra publikum. Og VIPS så sluttet det å regne. YAY! Resten av kvelden var en fest. Han sang, spilte, showet, og vi hoppet, danset og sang. Gøy å vite at fyren aldri går på scena med spilleliste, og så observere at han diskuterer med bandet hva de skal spille som neste sang mens de jammer i vei.
Visste du forresten at Jamie har vært loungepianist på cruisebåter langs norskekysten (jeg antar han kanskje mente Hurtigruten)? Eller at han er forlova med en norskættet supermodell/forfatter? Jeps, Jamie er sammen med Sophie Dahl, barnebarnet til Roald Dahl, som er 180 cm høy. Og hvor høy lav er Jamie? 164 cm, ca! Det er det kuuuleste. Og de er så forelska så, han sang en sang han har skrevet til henne, som visstnok er den første kjærlighetssangen han har skrevet uten vitser. (Alt dette visste jeg selvfølgelig fra før fordi jeg er rar og har en hang til merkelige detaljer og kjendiser, han fortalte ikke alt det her fra scena (bortsett fra cruise-jobbingen, da).)
Men tilbake til høyden. For han er VIRKELIG lav. Og bitteliten. Som han sa: "Jeg vet jeg har en kropp som en 12-åring, men jeg fyller 30 om en måned". Jeg visste jo at han var liten, men nå kan jeg bekrefte det enda mer enn før. Hvorfor? FORDI JEG HAR SETT HAM PÅ NÆRT HOLD!! På under en meters hold, faktisk. For mot slutten av konserten bestemte Jamie seg for å ta med seg blåserne sine på en liten spasertur rundt i publikum. Og heihei, plutselig stopper han opp. Rett bak MEG. Det danner seg en sirkel rundt ham, hvor jeg står helt i bunnen av sirkelen med ryggen til scena, og får en jamsession med ham og bandet vendt rett mot meg - rett FORAN NESA på meg. Heihei, Jamie & co, liksom:
Jeg måtte jo i løpet av konserten ta et typisk Narve-bilde, fordi Hanne & Svein Arild krevde det. Du vet, det kjente med åpen, begeistra munn. Og jeg kan ikke tenke meg et bedre øyeblikk å servere dere det bildet, for det uttrykker bedre enn noe annet hvor fantastisk ultradigg dette her var:
Og bare for å gni det litt ekstra inn, la meg avslutte med en liten smakebit, talentfullt mobilfilmet av Marianne:
Jamie Cullum: CLOSE UP & LIVE!! from Narve on Vimeo.
