Først av alt: Beklager til dere som synes dette er kjedelig: Ikke gidd å lese hvis det gjelder deg. Jeg er bare litt vel interessert i nymedia, web 2.0 etc, så jeg har litt å si...
(Oppdatering 12.05.09: Du kan lese Jan Omdahls forholdsvis interessante kommentar om Kindle DX på Dagbladet.no HER. Han peker på mye av det samme som jeg har gjort under her, bare at han er nesten en uke senere ute...)
Jeg er ytterst gira på disse nye digitale lesebrettene som har begynt å komme nå, blant annet fra Amazon (bare i Amerika, vel å merke). Spesielt nå som de har begynt å ta innover seg at ting må samkjøres og integreres, og tilrettelegges for flere ting på en gang. Sånn som den større utgaven av Kindle tilrettelagt for lesing av aviser (norsk artikkel på DB HER), som Amazon nå har annonsert at er underveis.
Ytterst gira. Megapsyked, om du vil.
Men jeg tror ærlig talt ikke at de kan redde avisbransjen. Ikke alene. Og definitivt ikke i sin nåværende form.
Mediaverdenen er inne i en gedigen forvandling. Konsumervanene forandrer seg, og ikke minst: Kunden er mer i fokus enn noensinne. Og forventer å være i fokus. Jeg kan egentlig oppsummere hvordan jeg forventer at medievanene kommer til å bli i fremtiden, eller fremtidens konsumerkrav, om du vil, i to ord på engelsk (eller noen flere på norsk): Anywhere, anytime. Hvor som helst, når som helst. Tilgjengelig når det passer meg, kunden.
Derfor er for eksempel TV et format som er dømt til å tape hvis det ikke forandrer seg. Aktuelle nyhetssendinger, breaking news, har fremdeles leverett som liveformat. Men dybdedokumentarer, underholdningsprogram (bortsett fra interaktive konkurranser med publikumsstemming osv, så klart) og tv-serier kan ikke forvente at de kan diktere våre individuelle timeplaner i fremtiden. Internettet har forandret forbrukervaner. Det er en mulighet, ikke en katastrofe.
Nett-tv og boxee.tv er indikasjoner på hvordan ting bør være i fremtiden. Vi velger selv når vi vil se ting: Når vi har tid. Denslags brukervennlighet er positivt for alle. Flere vil som et sluttresultat se programmene, bare over litt lenger tid. Den største forandringen vil være at de som kjøper reklameplass vil basere seg mer utelukkende på målgruppe, og knytte seg opp mot programmer som appellerer til den målgruppen, uten hensyn til sendetidspunkt.
Videre tror jeg media vil måtte basere seg på multiplattform mye mer enn tidligere. Medieselskap vil i mindre grad være basert på format, av typen "vi er først og fremst et tv-selskap", eller "vårt hovedfokus er kvalitetsjournalistikk og dyptpløyende artikler". Derimot vil hovedfokuset være på image. Et merkenavn vil være kjent for en type stoff, for eksempel aktualitet med fokus på økonomi. Eller sladder - fokus på amerikansk underholdningsindustri. Eller europeisk sport. Eller natur og miljø. Eller mote - spesielt kjent for å sette fokus på undergrunntrender og -designere. Merkenavnet vil så være kvalitetsmerket som sier hva forbrukeren kan forvente av forskjellige medieformer som alle bærer dette merket - og som vil være tilgjengelige gjennom en felles merkeportal på nettet. (Dette er selvsagt sett i et langt perspektiv).
Tilbake til lesebrettene. For som sagt: Anywhere. Anytime. Hovedforskjellen på en bærbar datamaskin og et lesebrett med hensyn til å rettferdiggjøre lesebrettets eksistens (bortsett fra vekt) er leseopplevelsen. Et lesebrett har ikke baklys, og bruker en type digitalt blekk som gjør opplevelsen mer som å lese på papir, noe som er mindre slitsomt for øynene. Det er en stor fordel. Men jeg tror ærlig talt ikke den store revolusjonen kommer før disse to konseptene samkjøres. Det bør være mulig å kunne veksle mellom lesebrettkvaliteten for å få en god leseopplevelse, og et mer tradisjonelt digitalt miljø for internettbruk, på samme dings. Man bør kunne plugge i øreplugger og se en multimediefremvisning med lyd og bilder/film (uten at skjermkvaliteten dermed trenger å være god nok til å se hele filmer etc).
Dessuten burde et lesebrett i fremtiden kunne brettes (høres sprøtt ut? Neida, det er mulig. Etter hvert). Aviser/magasiner/etc bør ha en intuitiv og fornuftig forside/menysystem, husk på at i motsetning til en papirutgave kan man ikke bare flagre gjennom sidene, gripe tak i flere ark om gangen og navigere på samme måte som vi er vant til med dagens aviser og bøker. Dessuten bør man kunne navigere omkring med en funksjonalitet som minner om Microsofts nye bord-pcer.
ETTER HVERT, altså. Dette er snakk om langtidsvisjoner. Jeg bare sier at det kreves mye før det digitale helt rettferdiggjør utdradering av papirformatet.
Forresten planlegger Amazon å ha en rekke skolebøker osv på lesebrettet sitt. Det er det dummeste jeg har hørt. No offence. Men for at verdens studenter skal omfavne et digitalt konsept for denslags bruk, må en ganske essensiell funksjon komme først: NOTERING. FOR HÅND. I BOKA/I TEKSTEN.* Ikke med et keitete tastatur, markering av tekst og deretter farging av bakgrunnsfarge osv. Det er for lite intuitivt. Før det dukker opp digitale penner og markeringstusjer som du holder fysisk i hånden og bruker fritt på brettet, kan jeg nesten garantere at det er dødfødt. For leksikon og ordbøker kan det kanskje funke, men ikke pensumbøker.
Konklusjon: Lesebrettene er fremdeles for klumpete og har for få funksjoner. De har vært prøvd før, og feilet, men forhåpentligvis begynner funksjonaliteten nå å nå et nivå som er brukbart for enkelte. Det er tross alt praktisk å slippe vekta av fire romaner i bagasjen for en 2 ukers charterferie. Men for at de skal forandre medielandskapet og forbrukervanene, mangler det foreløpig mye. Samtidig må jo ny teknologi nødvendigvis gjennom en barndom før den blir fullvoksen, og jeg tror dette er et viktig og riktig steg på veien. Og jeg GLEDER meg til å se neste steg i utviklingen.
(Jaså, du synes kanskje at jeg har litt VEL langstrakte og futuristiske fremtidsvisjoner? Litt på grensen til science fiction, liksom? Fordelen med å være ung, folkens, både i liv, politikk, media og annet, er at man har tid til å tenke langsiktig. Veldig langsiktig. Og så er det jo gøy å drømme litt også, da...)
Du kan lese en ganske god analyse av det nye Kindle-brettet hos Wired. Jeg er ikke enig i alt, men en del.
(Sorry at dette ble noe helt bort i natta langt. Jeg har engasjement, i det minste. Hehe...)
* Joda, jeg vet at mange ikke noterer i boka, men eventuelt bare i en notatbok. Personlig gjør jeg begge deler. Men jeg mistenker at majoriteten av studenter foretrekker å ha denne muligheten. Det gjør jo blant annet skumlesing mye mer effektivt.
