To filmer på rappen

Jeg har plutselig tatt en jafs av kinokvota mi denne høsten. Ikke at jeg egentlig har noen kinokvote, men om jeg hadde hatt en, hadde jeg svært sjelden stått i fare for å fylle den opp. Jeg går liksom ikke for mye på kino. Men i går og på søndag var jeg altså. Og begge filmene kan anbefales, så herved vil jeg gjerne anbefale dem.

Søndag var vi en gjeng som så UP. Det vil si, på norsk heter den vel strengt tatt Se opp, men vi så den med engelsk tale, og, som det etterhvert ble påpekt av min sidemann, uten norsk tekst. Jaja, det var bare fint.

Vi så den i 3D (med sånne fancy briller), og jeg må virkelig si at det er så flotterskapotters med denne nye 3D-trenden der cluet ikke er å få ting til å sveve i rommet og gi deg følelsen av at du blir blåst over ende, men mer at du ser tingene foran deg, som gjennom et vindu heller enn på en flat skjerm. Det blir liksom ikke så overpretensiøst, og da funker jo filmen fint i 2D også. Herlich. Så UP er anbefalt. Moro, søt, flott og meningsfull, og ikke minst: Kred til Pixar for å tørre å snakke om døden og, eh, ufruktbarhet, i en full-scale Hollywood-blockbuster-animasjons-familiefilm.

I går var jeg så på utflukt med ekteparet Wold og så Aruitemo aruitemo, eller Still Walking, om du vil.

Som du kanskje allerede har tippet er det en japansk film, egentlig fra i fjor, om jeg ikke tar feil, og den var UH-MAZING, som amerikanerne ville sagt. (Skjønt, de fleste amerikanere har nok ikke tålmodighet til å sette pris på denne filmen.) Den handler om en storfamilie, to søsken med sine respektive familier, som samles hjemme hos foreldrene på årsdagen til eldstebroren, som de gjør hvert år. Det er jo litt begrenset hvor mye som kan skje på et døgn i en vanlig familie, og her er verken stor dramatikk eller alt-ordner-seg-løsninger. Filmen handler for så vidt ikke om så mye, egentlig, men samtidig handler den om livet. Om det å leve, å være i bevegelse der ingenting er helt problemfritt og ting ikke alltid blir perfekt over natta, eller kanskje aldri, men man vokser, litt etter litt. Og kanskje bittelitt i løpet av et døgn. Den er, kort sagt, fin.

Finfin.

(Bilder&video: Filmweb.no)

Siklende sirkus

Min kinoredning!

Dette er den desidert mest hardtslående og tungtveiende grunnen for at jeg bør få meg en iPhone (og du også, Synnøve):

RUNPEE.COM!!!

HAHAHA!! En tvers gjennom genial iPhoneapplikasjon som har oversikt over filmene som går på kino for tiden og kan si fra når i filmen du bør gå på do hvis du vil gå glipp av minst mulig. PERFEKT!!!!

JAAAAAAAAAAAAAAAAA!!!!!!!!

Gratulerer Alexander! Gratulerer Norge!! Gratulerer til Island med en fantastisk og fortjent andreplass - det er jo perfekt, en herlig opptur for nasjonalfølelsen, men dere hadde jo ikke akkurat hatt råd til å arrangere noe... Og i den forbindelse: GRATULERER VERDEN som klarte å få sendt finalen til Europas minst finanskriserammede land neste år. Forbered dere på å bli formelig druknet av en kvalmende (oversettelse: FANTASTISK SUPERB & HELT ETTER MITT HJERTE) flodbølge av nasjonalromantiske fjell, fjorder og blomstrende epletrær neste år. Noen tusser, noen troll, noen dråper sort gull og store doser eventyr.

Men først av alt: En kjapp oppsummering av avstemmingen. Den var først og fremst ytterst lite spennende, vi leda jo fra start til slutt og økte bare mer og mer... Noe som er PERFEKT for meg siden jeg hater avstemminger og liker å vite resultatet på forhånd, jeg synes liksom så synd på folk som blir skuffa på direkten...

Men i tillegg var den jo UFATTELIG festlig! Høydepunktene - hald dykk fast:

Prisen for dagens beste skjorte på direkten (MÅTTE jo bare være Finland):

Prisen for årets mest FULLSTENDIGE GALNING på direkten:

Prisen for årets kløft på direkten:

 Her har Norge allerede vunnet, selv om det er drøssevis med land igjen:

Og her får vi gratulasjoner og tar parademarsjen som siste stemmegivende nasjon ut (produsentene håpet tydeligvis på drama helt på tampen, men OH NO no chance):

OG SÅ ER DET GULLGUTTEN!!!!:

Her får han premien av fjorårsvinneren, rett før han snurra den grassalt søte lille gamle dama som var verdens første ESC-vinner rundt i lufta:

Og SÅ sang han den GARANTERT IKKE FOR SISTE GANG (kjenner egentlig at jeg begynner å bli en smule lei av denne låta nå, men pytt, ALDRI, for vi VANT og låta er herved en NASJONAL KLASSIKER!!):

Og helt til sist, la meg ta 6 små punkter på tampen:

• Prisen for ÅRETS dårligste kommentator: SYNNØVE SVABØ!! HVOOOOORFOR følte hun for å fortelle om BH-innleggene sine mens Norge stemte?? HUN SNAKKET HEEEEELE TIDA vi hørte ikke hva et ENESTE land sa...
• Prisen for årets sitat: Husker ikke hvem, enten DB eller VG, men de sa noe sånt som at "vi fikk stemmer fra HELE VERDEN!!!" Gratulerer du stolte journalist, siden (nesten) HELE EUROPA, og BARE Europa kan stemme...
• Supert at Alexander turte å proklamere at han faktisk innfridde. Lite jantelovaktig, og HERLIG. Og ikke minst fantastisk at ingen medier plukket opp det sitatet og brukte det småkritisk (ikke at de hadde gjort seg populære på den måten, akkurat...)
• Og KONGE hvordan han faktisk alltid takker det norske folk sterkt og genuint. Og veldig bra at han selv fastslo at han langt fra er den beste sangeren, og berømmet Islands Yohanna for stemmen.
• Neste år, baby, skal jeg enten 1) delta, 2) være programleder med Christel, eller 3) i det aller minste være kommentator. Jeg er 1000% sikker på at jeg hadde gjort en heidundrandes mye bedre jobb enn Synnøve Svabø. Jeg kunne jo alltids tatt på meg gulltruse til å matche gullkjolen hennes, og prate om innleggene jeg hadde stappa nedi...
• Og om alt annet feiler: VI SKAL SITTE PÅ FØRSTE RAD!!!!!

GRATULERER MED 17. MAI, FOLKENS!!! For en fantastisk start. Vi bikket faktisk seiersgrensa akkurat rundt midnatt, det var jo passende. Nå gleder jeg meg til å synge Fairytale med resten av nasjonen i gatene om noen timer. Og så vil jeg til GARDERMOEN!!!! Alle sammen: BLI MED!!!

(Jo takk, ja jeg har ufattelig gode ta-foto-av-tv-skjermen-evner....)

Pust ut

Vi var en smule spente:

Ok, så var vi PASSE svette:

Konvolutten kom jo ALDRI!!!! Men............

Smånervøse nordmenn from Narve on Vimeo.

HELDIGVIS kom den til slutt!!!!!!!!

Film: Briller (Megane)

(Foto: Filmweb.no)

I kveld så jeg Briller, en japansk film om... Tja.

For meg handlet filmen om å leve. Og om at det kan være fint å undre seg over ting, men at det ikke gjør så mye om man finner svaret eller ikke.

Og så handlet den om viktigheten av å ikke forhaste seg.

Du tror kanskje Briller er en sær film. Kanskje du kjenner meg såpass godt at du allerede sitter og rister på hodet nå, og tenker at "dette, dette er en Narvefilm. Med andre ord ikke noe for meg." Og du har rett, det er en sær film, på mange måter. Og en Narvefilm i høyeste grad. Det er en feelgood-film, og alt annet enn en actionfilm. Men også alt annet enn en romantisk komedie. Alt annet enn det meste, egentlig.

Sjelden har så mye vært sagt om så lite. Og samtidig så lite om så mye. Men Ragnhild, som jeg så den med, kjeda seg ikke. Og folkens, hun er i stand til å kjede seg av mine filmer. Så denne kan appellere til de fleste, hvis man bare er åpen for nye inntrykk.

For ikke å nevne at om jeg ikke allerede lengtet tilbake til Japan, gjør jeg det i alle fall nå.

(Du kan blant annet lese Dagbladets anmeldelse her, selv om deres anmelder ikke ble fullt så forført som meg: "Det å frigjøre seg selv fra sitt jordiske gods er åpenbart en greie her, skjønt denne anmelder ikke helt kan se hvorfor Taeko vil bli et mer helt menneske ved å forlate kofferten sin i veikanten." Om jeg kan få lov til å kontre det spørsmålet i filmens ånd...: Hvorfor ikke?)

Om digitale lesebrett og medielangtfremitiden

Først av alt: Beklager til dere som synes dette er kjedelig: Ikke gidd å lese hvis det gjelder deg. Jeg er bare litt vel interessert i nymedia, web 2.0 etc, så jeg har litt å si...

(Oppdatering 12.05.09: Du kan lese Jan Omdahls forholdsvis interessante kommentar om Kindle DX på Dagbladet.no HER. Han peker på mye av det samme som jeg har gjort under her, bare at han er nesten en uke senere ute...)

Jeg er ytterst gira på disse nye digitale lesebrettene som har begynt å komme nå, blant annet fra Amazon (bare i Amerika, vel å merke). Spesielt nå som de har begynt å ta innover seg at ting må samkjøres og integreres, og tilrettelegges for flere ting på en gang. Sånn som den større utgaven av Kindle tilrettelagt for lesing av aviser (norsk artikkel på DB HER), som Amazon nå har annonsert at er underveis.

Ytterst gira. Megapsyked, om du vil.

Men jeg tror ærlig talt ikke at de kan redde avisbransjen. Ikke alene. Og definitivt ikke i sin nåværende form.

Mediaverdenen er inne i en gedigen forvandling. Konsumervanene forandrer seg, og ikke minst: Kunden er mer i fokus enn noensinne. Og forventer å være i fokus. Jeg kan egentlig oppsummere hvordan jeg forventer at medievanene kommer til å bli i fremtiden, eller fremtidens konsumerkrav, om du vil, i to ord på engelsk (eller noen flere på norsk): Anywhere, anytime. Hvor som helst, når som helst. Tilgjengelig når det passer meg, kunden.

Derfor er for eksempel TV et format som er dømt til å tape hvis det ikke forandrer seg. Aktuelle nyhetssendinger, breaking news, har fremdeles leverett som liveformat. Men dybdedokumentarer, underholdningsprogram (bortsett fra interaktive konkurranser med publikumsstemming osv, så klart) og tv-serier kan ikke forvente at de kan diktere våre individuelle timeplaner i fremtiden. Internettet har forandret forbrukervaner. Det er en mulighet, ikke en katastrofe.

Nett-tv og boxee.tv er indikasjoner på hvordan ting bør være i fremtiden. Vi velger selv når vi vil se ting: Når vi har tid. Denslags brukervennlighet er positivt for alle. Flere vil som et sluttresultat se programmene, bare over litt lenger tid. Den største forandringen vil være at de som kjøper reklameplass vil basere seg mer utelukkende på målgruppe, og knytte seg opp mot programmer som appellerer til den målgruppen, uten hensyn til sendetidspunkt.

Videre tror jeg media vil måtte basere seg på multiplattform mye mer enn tidligere. Medieselskap vil i mindre grad være basert på format, av typen "vi er først og fremst et tv-selskap", eller "vårt hovedfokus er kvalitetsjournalistikk og dyptpløyende artikler". Derimot vil hovedfokuset være på image. Et merkenavn vil være kjent for en type stoff, for eksempel aktualitet med fokus på økonomi. Eller sladder - fokus på amerikansk underholdningsindustri. Eller europeisk sport. Eller natur og miljø. Eller mote - spesielt kjent for å sette fokus på undergrunntrender og -designere. Merkenavnet vil så være kvalitetsmerket som sier hva forbrukeren kan forvente av forskjellige medieformer som alle bærer dette merket - og som vil være tilgjengelige gjennom en felles merkeportal på nettet. (Dette er selvsagt sett i et langt perspektiv).

Tilbake til lesebrettene. For som sagt: Anywhere. Anytime. Hovedforskjellen på en bærbar datamaskin og et lesebrett med hensyn til å rettferdiggjøre lesebrettets eksistens (bortsett fra vekt) er leseopplevelsen. Et lesebrett har ikke baklys, og bruker en type digitalt blekk som gjør opplevelsen mer som å lese på papir, noe som er mindre slitsomt for øynene. Det er en stor fordel. Men jeg tror ærlig talt ikke den store revolusjonen kommer før disse to konseptene samkjøres. Det bør være mulig å kunne veksle mellom lesebrettkvaliteten for å få en god leseopplevelse, og et mer tradisjonelt digitalt miljø for internettbruk, på samme dings. Man bør kunne plugge i øreplugger og se en multimediefremvisning med lyd og bilder/film (uten at skjermkvaliteten dermed trenger å være god nok til å se hele filmer etc).

Dessuten burde et lesebrett i fremtiden kunne brettes (høres sprøtt ut? Neida, det er mulig. Etter hvert). Aviser/magasiner/etc bør ha en intuitiv og fornuftig forside/menysystem, husk på at i motsetning til en papirutgave kan man ikke bare flagre gjennom sidene, gripe tak i flere ark om gangen og navigere på samme måte som vi er vant til med dagens aviser og bøker. Dessuten bør man kunne navigere omkring med en funksjonalitet som minner om Microsofts nye bord-pcer.

ETTER HVERT, altså. Dette er snakk om langtidsvisjoner. Jeg bare sier at det kreves mye før det digitale helt rettferdiggjør utdradering av papirformatet.

Forresten planlegger Amazon å ha en rekke skolebøker osv på lesebrettet sitt. Det er det dummeste jeg har hørt. No offence. Men for at verdens studenter skal omfavne et digitalt konsept for denslags bruk, må en ganske essensiell funksjon komme først: NOTERING. FOR HÅND. I BOKA/I TEKSTEN.* Ikke med et keitete tastatur, markering av tekst og deretter farging av bakgrunnsfarge osv. Det er for lite intuitivt. Før det dukker opp digitale penner og markeringstusjer som du holder fysisk i hånden og bruker fritt på brettet, kan jeg nesten garantere at det er dødfødt. For leksikon og ordbøker kan det kanskje funke, men ikke pensumbøker.

Konklusjon: Lesebrettene er fremdeles for klumpete og har for få funksjoner. De har vært prøvd før, og feilet, men forhåpentligvis begynner funksjonaliteten nå å nå et nivå som er brukbart for enkelte. Det er tross alt praktisk å slippe vekta av fire romaner i bagasjen for en 2 ukers charterferie. Men for at de skal forandre medielandskapet og forbrukervanene, mangler det foreløpig mye. Samtidig må jo ny teknologi nødvendigvis gjennom en barndom før den blir fullvoksen, og jeg tror dette er et viktig og riktig steg på veien. Og jeg GLEDER meg til å se neste steg i utviklingen.

(Jaså, du synes kanskje at jeg har litt VEL langstrakte og futuristiske fremtidsvisjoner? Litt på grensen til science fiction, liksom? Fordelen med å være ung, folkens, både i liv, politikk, media og annet, er at man har tid til å tenke langsiktig. Veldig langsiktig. Og så er det jo gøy å drømme litt også, da...)

Du kan lese en ganske god analyse av det nye Kindle-brettet hos Wired. Jeg er ikke enig i alt, men en del.

(Sorry at dette ble noe helt bort i natta langt. Jeg har engasjement, i det minste. Hehe...)

* Joda, jeg vet at mange ikke noterer i boka, men eventuelt bare i en notatbok. Personlig gjør jeg begge deler. Men jeg mistenker at majoriteten av studenter foretrekker å ha denne muligheten. Det gjør jo blant annet skumlesing mye mer effektivt.

HEY, TV 2!!!/NRK/ANYONE!!!!! JOBBSØKNAD:

Jeg DIGGER "Live with Regis&Kelly" (et amerikansk daytime talkshow). Det vil si, jeg har sett mengder av klipp fra det på YouTube, og er megafan av Kelly Ripa spesielt.

Så her er mine to spørsmål:
1: HVORFOR har ikke vi noe sånt på norsk TV???
2: Kan noen VÆRE SÅ SNILL og ansette meg og Christel til å ha et sånt show på norsk TV snarest mulig? Det ville blitt bedre enn noe som har vært sendt på planeten tidligere. Vi ville blitt episke.

Nyt dette fantastiske eksempelet på Regis&Kellys fantastiskhet:

Og der var vi i gang

Ops.

Det er eksamenslesetid. Og det lar en ikke passere ubemerket. Semesterets guilty pleasure innimellom eksamenslesingen (eventuelt omvendt) har begynt å gjøre seg gjeldende.

I høst var det Gossip Girl (åååh, skammen. SKAMMEN!!) som fylte behovet for absolutt hjernetomt avkoblingsmateriale. I vår er det Brothers & Sisters. Et steg i riktig retning, om jeg må få si det selv.

Douze points

Jeg har ikke akkurat satt meg så veldig inn i årets Melodi Grand Prix, men jeg svitsjet innom et program som presenterte de forskjellige semifinalistene her like over jul. Så da tok jeg og youtubet Alexander Rybak, og WOW. Jeg visste han kom til å vinne fra første gang jeg hørte sangen, lenge før de første semifinalene. Også tenk at den ble skrevet på Sunnmøre da!

Tone sin sang, Butterflies, var jo en søt liten poplåt, og vil nok gjøre det bra som det. Den passer jo ypperlig som themesong for NRKs sportssendinger, for eksempel - som NRK allerede har bevist. Men den kommer ikke engang i nærheten av amazingness-nivået til Alexander.

Da jeg så youtube-opptaket etter semifinalen, syntes jeg at han prøvde litt for hardt, så han sang ikke så bra som han kunne. Det gjorde han absolutt i dag. Han hadde scenen og publikum i sin hule hånd, og sang mye bedre - til tross for at man tydelig kunne høre at fyren var sliten i stemmen. Det er et veldig godt tegn. Og så Frikar, da! At de orker. Push-up-hopping som opptreden tre ganger på en kveld?

Jeg har troen. På ESC 2009 Oslo eller Bergen.

(For ordens skyld: Nei, jeg satt ikke hjemme og så finalen. HALLO, jeg har bedre ting å gjøre. Når den Europeiske finalen kommer, da skal jeg vurdere det. Men jeg var på Misjonssalen. Sjekka ut Alexanders prestasjoner på nett-tv nå nettopp, hehe. Så ingen grunn til bekymring - ikke altfor mye, i hvertfall...)