Velkommen til BYGDA!

Er det MULIG at så snart det blir helg, forsvinner internettet? Sporløst forduftet. Ytterst upraktisk når man har hjemmekontor, for ikke å snakke om når man har store planer om å blogge til den store gullmedaljen. Men den gang ei. Derfor blir dette et ytterst langt innlegg. Du er herved advart.

Ok. Først av alt: Det var på høy tid at helga kom. La meg få illustrere fredagen:

Men endelig ENDELIG ble det HELG!!!!!! (Og hva SKJER med gule tenner???):

PRAISE! Så da kom jeg hjem og fikk litt noia. Dermed vaska jeg leiligheta. Heile greia. Blant annet denne her:

Fest & glede. Så kom lørdagen, og i og med at SA&Hanne, HM OG Vidar var i byen, var det jo en gylden anledning til å ha tidenes herligste sunnmørshelg. Og det ble det. Vi dro med oss Marianne og stakk først på etiopisk. HM og Vidar var etiopisk-virgins, så da var det jo ytterst ideelt at etiopisk-folka bestemte seg for å lage tidenes STERKESTE wått i anledning deres innvielse. Det var seriøst sterkt. Særdeles fornøyd med at jeg var den eneste som klarte å ikke drikke under hele måltidet...

Så måtte vi ha oss litt kaffe/noe melkeaktig. Så vi tråla rundt på Byporten og fant til slutt en kaffeplass, hvor vi tilfeldigvis også oppdaga århundrets beste bananmilkshake. Kan gjentas. Så bar det i vei til Misjonssalen. Flotte greier. SÅ! Bar det videre i vei til Nordberg, nærmere bestemt Marris&Ragz. Hurramegrundt, vi fikk beskjed om å lage egen mat. Mitt bidrag:

Og desserten, fruktsalat med yoghurt:

Lovely. I dag (søndag) dro HM en tur til Halden, så SA, Hanne, Vidar og ICH hadde dagen i vår hule hånd. Etter at jeg karra meg opp i de ugudeligste morgentimer og forsang i OFF, seff. Å du gru det var tidlig. Langt hyggeligere var besøket hos Marianne som var på jobb på Narvesen SAShotellet. For ikke å snakke om Pizzabuffeten på Peppe's. Så tok vi en tur på Aker Brygge og lekte ornitologer, før vi stakk tilbake til den loddrett fantastiske kaffebaren for dagens bananmilkshake. O lykke. Den gikk så fort unna at jeg ikke rakk å fotografere, men her er resultatet:

Og SÅ(!) stakk vi på OPERAEN!

Det var jammen på tide! Jeg må med skam melde at jeg aldri har vært der før (selv om jeg har vært på 1,5 forestillinger i gamleoperaen), men nå har jeg altså opplevd de gulspettete, hvite marmorsletter i Bjørvika. Flotte greier:

Jeg sang lydfattig opera:

Tenk å legge det gulvet her du...:

Leste en gang at om du gjør bare en ting i operaen, GÅ PÅ DO! Doene var visst en opplevelse av de helt sjeldne. Så klart gikk vi på do! De så sånn ut utenpå:

Og sånn ut inni:

OG SJEKK PISSOARENE! BACKLIGHTS OG ALT MULIG!!!:

Bildet gir ikke den fulle effekten. De må oppleves. Uanz. Operaen ellers var jo helt kurant. Litt for oooohlala vi skal være himla freshe og minimalistiske og moderne og om 20 år må vi pusse opp alt for det er himla ukult for dette minner mest om åttitallet. Ikke var det spesielt fint, ikke var det engang et ørlite fnugg tidløst, og ellers var det all around middelmådig. Hadde vært SÅ MYE BEDRE med litt norsk skifer og annen norsk høyfjellsstein (på en enkel stilren, ekstremt anti-furu (måtte all verdens furu brenne i peisen til evig tid) måte, såklart). Sånn som alle de nye fine arkitekttegnede servicebygningene på luksusrasteplassene på høyfjellet her og der i landet vårt. Men veggene var fine da:

Og konge å ta bilder foran:

EH. Og det var det. Så stakk vi hver til vårt. Vidar til Veitvet, SA&H til Lillehammer, og jeg hjem. Og til Kirkeveien. Og hjem en gang til. Og her er vi. Jaja. SÅnn er det. Dette ble et himla langt innlegg. Gratulerer med å nå slutten. Finfin helg! Finfine folk. Over og ut.