Jeg har plutselig tatt en jafs av kinokvota mi denne høsten. Ikke at jeg egentlig har noen kinokvote, men om jeg hadde hatt en, hadde jeg svært sjelden stått i fare for å fylle den opp. Jeg går liksom ikke for mye på kino. Men i går og på søndag var jeg altså. Og begge filmene kan anbefales, så herved vil jeg gjerne anbefale dem.
Søndag var vi en gjeng som så UP. Det vil si, på norsk heter den vel strengt tatt Se opp, men vi så den med engelsk tale, og, som det etterhvert ble påpekt av min sidemann, uten norsk tekst. Jaja, det var bare fint.
Vi så den i 3D (med sånne fancy briller), og jeg må virkelig si at det er så flotterskapotters med denne nye 3D-trenden der cluet ikke er å få ting til å sveve i rommet og gi deg følelsen av at du blir blåst over ende, men mer at du ser tingene foran deg, som gjennom et vindu heller enn på en flat skjerm. Det blir liksom ikke så overpretensiøst, og da funker jo filmen fint i 2D også. Herlich. Så UP er anbefalt. Moro, søt, flott og meningsfull, og ikke minst: Kred til Pixar for å tørre å snakke om døden og, eh, ufruktbarhet, i en full-scale Hollywood-blockbuster-animasjons-familiefilm.
I går var jeg så på utflukt med ekteparet Wold og så Aruitemo aruitemo, eller Still Walking, om du vil.
Som du kanskje allerede har tippet er det en japansk film, egentlig fra i fjor, om jeg ikke tar feil, og den var UH-MAZING, som amerikanerne ville sagt. (Skjønt, de fleste amerikanere har nok ikke tålmodighet til å sette pris på denne filmen.) Den handler om en storfamilie, to søsken med sine respektive familier, som samles hjemme hos foreldrene på årsdagen til eldstebroren, som de gjør hvert år. Det er jo litt begrenset hvor mye som kan skje på et døgn i en vanlig familie, og her er verken stor dramatikk eller alt-ordner-seg-løsninger. Filmen handler for så vidt ikke om så mye, egentlig, men samtidig handler den om livet. Om det å leve, å være i bevegelse der ingenting er helt problemfritt og ting ikke alltid blir perfekt over natta, eller kanskje aldri, men man vokser, litt etter litt. Og kanskje bittelitt i løpet av et døgn. Den er, kort sagt, fin.
Finfin.
(Bilder&video: Filmweb.no)
